Tror miljøbevegelsen og akademia virkelig at rask nedbygging av norsk olje- og gassvirksomhet er en fornuftig tilnærming til å kutte globale CO2-utslipp?Professor Storesletten gjentar i Aftenposten onsdag 22. september sitt krav om reduksjon i norsk olje og gassvirksomhet for å kutte globale CO2-utslipp. Han ønsker en høy oljepris, fordi han mener markedet da vil investere i annen energiform. I dette har han dog noen forutsetninger som jeg mener ikke holder vann.
Dersom vi tar ut norske olje- og gassreserver fra markedet så vil det selvsagt påvirke markedsprisen på energi. En økning i olje- og gasspriser vil oppstå. Så langt er jeg enig med Storesletten. Men – økt oljepris som følge av særnorske restriksjoner på egen olje-/produksjon, vil gjøre både fornybar energi og andre lands kull, olje- og gassprosjekt mer lønnsomme. Det er derfor ingen automatikk i at oljeindustrien vil investere i fornybar energi dersom de ikke får investere i norsk olje og gassproduksjon. Kapitalen vil i stedet finne veien til andre energiprosjekter globalt, og investeres der lønnsomheten er høyest. Uten et gjennombrudd i teknologien for fornybar energi vil kapitalen gå fra norsk sokkel til kull, olje- og gassfelt i utlandet. De globale CO2-utslipp vil trolig øke siden kull trolig vil erstatte norsk olje og gass, ikke minst på kort sikt.
Jeg er i skrivende stund på komitéreise i Brasil. Vi merker at optimismen innen olje- og gassektoren er formidabel. Det er åpenbart at oljeindustrien har alternativer til norsk sokkel. Nettopp derfor må norsk sokkel gjøres attraktiv slik at vi opprettholder og utvikler næringen og kompetansen hos oss. Det er ikke bare salg av olje- og gass som gjør oss rike – salg av offshorekompetanse blir stadig viktigere.
Jeg tror videre Storeslettens fokus på høy energipris er en dårlig løsning for å kutte CO2-utslipp. Riktignok vil det isolert sett gjøre flere energiformer lønnsomme og stimulere til energisparing. Sammen med høy CO2-pris kan det gradvis fase ut litt fossil energi. Men har Storesletten vurdert de negative sidene ved en betydelig økning i globale energipriser? Milliarder av mennesker lever i fattigdom. Høyere energipriser vil være et vesentlig hinder for å bedre deres levestandard. Høye energipriser som oppnår energisparing ved å holde folk utenfor energimarkedet er for meg lite attraktivt. Verdens befolkning blir stadig mer oppmerksom på egen relative situasjon. Man vil ikke akseptere å holdes nede i fattigdom for å redde klima. Samtidig vil ikke intensiv ENØK blant verdens relativt sett få rike være tilstrekkelig til å få balanse.
Jeg ønsker i stedet en tilnærming hvor vi søker å redusere kostnader på fornybar energi og kjernekraft fremfor å heve energiprisene generelt. Denne debatten må også handle om å stimulere økonomisk vekst og velstand hos verdens fattige, ikke bare om å kutte CO2-utslipp.
