Statoil la i går frem sin ringvirkningsrapport for Lofoten, Vesterålen og Senja. De anslår etablering av 2000 nye arbeidsplasser, i tillegg til å legge penger på bordet for å sikre lokal nærings og kompetanse utvikling. Miljøbvegelsen og SV var selvsagt straks ute og kritiserte rapporten for å være for optimistisk. Som om de er de rette til å kreve måtehold når sysselsettingsrapporter fremlegges!? De klarer jo selv knapt snakke om fornybar energi uten å love titusenvis av arbeidsplasser – til tross for store subsidiebehov for de fleste prosjektene.
Jeg blir derfor matt når miljøbevegelsen og SV forsøker å bagatellisere en rapport om positive ringvirkninger fra oljevirksomheten. Vi bør juble over muligheten til 2000 trygge, lønnsomme jobber fra ny næringsvirksomhet. Og, jobbene er faktisk gull verdt selv om flere av de kommer i Sør Norge.
Kritikken om ”oppblåste” antall oljearbeidsplasser kommer fra gruppene som selv prediker at fornybarindustrien vil gi titusenvis av nye arbeidsplasser. Disse tallene har liten faglig belegg, og er også avhengig av betydelige subsidier. Oljeindustriens arbeidsplasser står tross alt på egne ben. Kritikken blir derfor lite troverdig, og dette handler mer om propaganda enn realiteter fra miljøbevegelsen og venstresiden.
La oss ta utgangspunkt i SVs egne påstander om at bioenergi kan gi 4000 arbeidsplasser pr TWH. Et kjapt regnestykke viser at bioenergi ville blitt priset fullstendig ut av markedet dersom man må sysselsette så mange personer pr TWH energiprodusert. Med en anstendig lønn til skogsarbeidere så blir kwt prisen til forbruker langt dyrere enn markedet vil forsvare. Da har jeg ikke tatt med kapital- og driftsutgifter.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen dere må slutte og tenke på SV som et politisk parti og mer som om Ashton Kucher kan hoppe frem fra regjeringens kontorer når som helst.