Så er vi der igjen. Vinterkulden kommer like overraskende på regjeringen hvert år. Glemt er forrige års løfter om å ordne opp i kraftsituasjonen. Straks våren kom og vannmagasinene ble fyllt opp, regnet man med at problemet var løst. De fundamentale svakheten rørte man derimot ikke ved.
Det er direkte pinlig å se energiministeren uttrykke sin bekymring for kraftsituasjonen i Bergen i dag. I sin verktøykasse hadde ynkelige verktøy. En kraftlinje og utkobling av strøm. Kraftlinjen har regjeringen jobbet med i 4-5 år. Utkobling av strøm er dårlig industripolitikk og dårlig velferdspolitikk. Det er utrolig at Norge må oppleve slike “løsninger” – vi eksporterer 10 ganger mer energi enn vi selv forbruker.
Dersom regjeringen tørr utfordre egne restriksjoner kan verktøykassen derimot fylles opp betydelig. La meg komme med noen forslag:
Kortsiktig:
– Bruk Mongstad gasskraftverket for alt det er verdt.
– Bruke de mobile gasskraftverkene før krisen er et faktum, så kan man spare vann
– Gi Enova fullmakt til å fylle opp kassen til støtteordninger for ENØK i husholdninger. Den er i dag tom. På sikt – gi skattelettelser ved ENØK tiltak i husholdninger og næringslivet.
– Varsle at man vil refundere elavgiften (evt også mva) dersom kraftprisen i vinter har vært betydelig over normalen
– Varsle at bostøtteordningen vil avhjelpe de blant oss med svakest økonomi, slik at de ikke velger å fryse fremfor å fyre.
Langsiktig
– La BKK få bygge gasskraftverk på Mongstad, Industrikraft Møre i Møre og Romsdal og Hammerfest Energi på Snøhvit. Alle har planer, men regjeringen sier i realiteten nei.
– Forenkle konsesjonsreglene for småkraftverk, slik at man slipper å vente i 5 år på saksbehandling i NVE
– Se på energipotensialet i vernede vassdrag, der det ikke går utover verneverdiene. (ingen nye demninger, krav om minstevannsføring etc etc)
– Bygg ut Vefsna – bare der er et halvt gasskraftverk.
For å nevne noe….
Kritiske røster sier dagens situasjon er konsekvensen av det frie marked, akkurat som FrP ønsker. Feil.
Dagens situasjon er konsekvensen av at forbruket etter kraft er fritt, mens produksjonen er kraftig regulert. Dermed kan ikke kraftbransjen fritt øke produksjonskapasiteten i tråd med økt etterspørsel. Og når energipolitiske talsmenn i regjeringspartier uttaler at de vil ha høyere strømpris så burde vi ikke bli overrasket over at strømprisen også blir høyere.
“vi eksporterer 10 ganger mer energi enn vi selv forbruker”
Hei, jeg er litt interessert i hvor du har dette fra?
Dersom du sjekker statnett statistikk vil du se at Norges forbruk er ca 125TWh, og vi har eksportert ca 10TWh de siste 3 årene, siden 2000 har vi hatt 4 år hvor vi har vært netto importør av kraft.
http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Produksjon-og-forbruk/Historikk/
Jeg tror du burde skrive om starten på andre avsnitt til:
“Det er direkte pinlig å se Ketil Solvik-Olsen
uttrykke sin bekymring for kraftsituasjonen i Bergen i dag.”
Det nytter ikke å sette opp eksport av olje og gass som elektrisk energi eksport da disse markedene er to helt forskjellige marked.
I så fall burde du opplyst om dette, slik at du ikke forsterker myten om at vi eksporterer mye mer elektrisk energi en det vi bruker.
Enten har du ikke kunnskap om kraftsituasjonen, eller så handler du bevisst og feilinformerer. Begge deler er bare flaut flaut flaut.
Ha en god dag
Flaut flaut flaut…? Nei.
Jeg har mine ord i behold. Jeg skrev energiproduksjon, ikke strømproduksjon. Det er en viss forskjell.
Vår energiproduksjon er ca 2500-2700 TWH i året (primært Olje, gass, vann, kull og vind).
Vårt forbruk er ca 250 TWH, hvor elektrisk strøm står for ca 125 TWH.
Når det gjelder kraftbalansen (strøm) så er den nå nesten i likevekt gjennomsnittlig, men med betydelige variasjoner avhengig av nedbør.
Ha en god dag
Hvorfor kan ikke dere politikere løse dette en gang for alle. Kan høres enkelt ut, men kan for eksempel gjøres på følgende måte. Ansvarliggjør de Norske kraftprodusentene. De forvalter en ressurs som tilhørere hele det Norske folk, ikke bare sine egne aksjonærer. Legg en regel i energiverksloven som sier at det SKAL være f.eks 90% fyllingsgrad i bassengene ved inngangen til en vinter (såfremt det er en normalt nedbørs år) hvis ikke dette er tilfelle så er kraftprodusenten nødt til å ta regningen for mellomværet. Og ikke som i dag at de bare kan kjøre verkene for fullt i vår/sommer perioden eksportere så mye det går og så la de norske konsumentene ta regningen for sin egen udugelighet. Hvis kraftprodusentene ansvarliggjøres og må ta regningen så vil dette regulere seg selv veldig fort.
Jeg gremmes hver gang de mobile gasskraftverkene trekkes frem for å avhjelpe en såkalt strømkrise – les strømpriser som anses som normale på kontinentet.
Disse kraftverkene kan kun benyttes ved reelle strømkriser – dvs at elektrisk strøm ikke er tilgjengelig, da den produserte strømmen fra disse har en kostnad i størrelsesorden 5-6 kr/kWh…
Vær så snill, dersom det finnes det minste snev av intellekt inne i ditt hode, ta dette til deg, og lov at du aldri mer kommer til nevne ordet Mobil kraftverk i debatten om høye strømpriser, som dette i realitetn er.
Snurre Sprett må gremmes så mye han vil. Dersom det går “tomt” for strøm, så er 300 MW ikke nok til å redde situasjonen. Derfor er det bedre å bruke de for å kunne spare på vannet over lengre tid.
Prisanslaget om 5-6 kr/kwt er fullstendig tullete. Vi snakker om 40-50 øre/kwt i driftskostnader, noe som ikke vil være prisdirvende på noen måte. Snurre Sprett bør vise sitt regnestykke.
Så konklusjonen er – mobile gasskraftverk vil være en sentral del av debatten om virkemiddelbruk i forhold til dagens situasjon. På lengre sikt er verktøykassen langt mer fleksibel
Regnestykket er som følger – 1m3 gass gir omtrent 1 kW/h strøm. De mobile verkene har en virkningsgrad i størrelsesorden 30%, som betyr at man trenger 3 m3 med gass for å produsere 1kW/h. 1 m3 med gass koster på mellom 1 og 2 kroner. Der kommer mine 5-6 kroner fra. I tillegg trengs det folk for å arbeide, og de skal vel også ha sin lønn.
Undrer meg litt at man ikke kan bygge noen små atomkraftverk, ett lite i hvert fylke som dekker behovet til innbyggerene. Så kunne vel vann, gass og andre alternativer selges ut av kongeriket, da kunne det ha vært en fast pris på strøm som ikke hadde beveget seg opp eller ned uansett hva som skulle hende så lenge det var staten og ingen andre som eide disse miniatyr atom verkene.
Eller er det uetisk og bare svensker som kan få lov til dette? Bare en digresjon i kuldekvelden 🙂
Jeg synes Ketil Solvik-Olsen skal vise oss hvor han har 40-50 øre/kwt i driftskostnader fra!
Takk for at Snurre Sprett synliggjør sitt regnestykke. Snurre Sprett bommer på ett åpenbart punkt.
Det er ca 11,1 kwt i en sm3 gass, ikke 1 kwt i en sm3 gass. Ergo må du dividere kostnaden din på 11. 🙂
Dersom Snurre Sprett hadde rett ville Kårstø gasskraftverk hatt en gasspris på 3-4 kr/kwt.
Det kan umulig stemme siden gasskraftverket har produsert ca 4-5 TWH de siste par årene basert på markedspriser. Det hadde de naturlig nok ikke gjort om de tapte 2,5 – 3,5 kr/kwt.
Hvordan kommer jeg frem til ca 50 øre/kwt for mobile gasskraftverk?
Prisen på gass er i dag ca 23 Euro/mvh (tilsvarende 185 kr/mvh, eller 18,4 øre/kwh ved Europris på 8 kr).
Med virkningsgrad på Kårstø på 50-60% betyr det gasskostnad på ca 30-35 øre/kwt.
Med virkningsgrad på mobile anlegg til Statnett på ca 35-36 % blir gassprisen pr kwt på 51-52 øre/kwt.
Jeg regner da bevisst ikke med kapitalkostnader, fordi det må regnes som “sunk cost”
Så, min sosialøkonomi utdannelse har gitt meg en kalkulator, hvor mitt lille snev av intellekt klarer å trykke på tallene.
Ha en fin dag da 🙂
I rest my case 🙂