Solheim er kraftkrisens ansikt

Erik Solheim fungerer som en propp mot å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Hans politikk gir årsaken til kraftkrisen et tydelig ansikt.

Energinasjonen Norge klarer det kunststykke å administrere seg til en regional kraftkrise. Og regjeringens løsninger ligger alltid langt frem i tid, fordi dagens mulige løsninger er politisk uspiselige for regjeringen, og spesielt miljøvernminister Solheim og SV. De har avslått å evaluere både rammebetingelser for gasskraftverk og løse opp gamle vernevedtak mot vannkraftverk.

Olje- og energidepartementet har det formelle ansvaret, men problemene bunner i områder hvor Miljøverndepartementet har mye makt – gjennom restriktive utslippstillatelser for CO2 og pålegg om arealvern. Solheim skal ha honnør for at han i Stortinget har svart tydelig på hva regjeringen mener (langt tydeligere enn tåkepratet til statsministeren). Men Solheim blir da også ansiktet til den politisk handlingslammelsen.

Gasskraftsaken viser at regjeringens politikk ikke henger sammen. Miljøvernministeren brukte i Stortinget for to uker siden mye tid på å understreke utfordringene med å bygge CO2-renseanlegg på gasskraftverk. Ja, på Mongstad er rensing utsatt minst 4 år! Likevel fastholder han at alle nye gasskraftverk skal ha slike renseanlegg. Dermed stiller han krav som han innrømmer ikke kan innfris. Regningen for slik surrepolitikk må strømkundene ta.

Solheim kunne sluppet unna kritikken rundt Co2-rensekravet dersom regjeringen ville bidratt med penger til å finansiere slik rensing. Det våger han dog ikke. I dag er det ingen gulrot for å bygge et fullskala CO2-renseanlegg. Staten nekter å finansiere, og ingen vil kjøpe CO2-en som blir fanget. Risikoen er dermed betydelig, og man får ingen nye gasskraftverk verken med eller uten rensing. Selv ikke når Industrikraft Møre og Simens fremmer prosjekt med CO2-renset gasskraft til en liten brøkdel av Mongstad prosjektet kommer regjeringen på banen. De foretrekker åpenbart å bruke 25 milliarder kroner på Mongstad enn 3,5 milliard kroner i Midt Norge. Forstå det den som kan.

Solheim hevder på sin side at internasjonale klimaavtaler nekter Norge å ta i bruk mer gass på hjemmebane.  Det er humbug. Norge er bare forpliktet av Kyoto-avtalen, som utløper om få år. Klimaforliket i Stortinget er ingen internasjonal forpliktelse. Den er kun for innenriks bruk, og kan derfor endres uten at noen andre land må konsulteres. Høyre og AP må merke seg at Solheim bruker Klimaforliket som unnskyldning for at gasskraftverk ikke kan bygges. Klimaforliket er derfor til hinder for fornuftig energipolitikk, og man ender opp med å flytte verdiskaping og utslipp fra Norge til kontinentet. Det er dårlig industri og klimapolitikk.

Regjeringen har i 5 år styrt mot kraftkrise i midt Norge. Situasjonen er prekær for regionen. De rødgrønne partiene lovet en tiltaksplan allerede høsten 2005. En slik plan er aldri forelagt Stortinget. Det er pinlig når man skryter av at en kraftlinje til Midt Norge skal være på plass innen 2015. I 2005 var det lovet at samme linjen skulle stå ferdig i 2011. Tror regjeringen at nasjonen er kronisk glemsom?