I Aftenposten 12.03.12 (side 7) hevder Statsminister Stoltenberg at statsbudsjettene reflekterer de samlede utgiftene for staten. Det er viktig fordi det sørger for at det er politikerne som prioriterer, sier Stoltenberg. Derfor er han imot klimafond, veifond etc.
Stoltenberg unnlater behendig å nevne at staten bruker mye penger som ikke må prioriteres i sluttsummen på statsbudsjettet. Det gjelder for eksempel statens utgifter til oljesektoren, aksjekjøp og egenkapitaltilskudd. Regjeringen har blant annet kjøpt aksjer i Statoil for 19 mrd oljekroner, gitt 14 mrd oljekroner til Statkraft og lar Petoro årlig investere over 20 mrd oljekroner på norsk sokkel – utenfor statsbudsjettets sluttsum og utenfor handlingsregelen.
Vi kan altså, uten å måtte prioritere noe bort, gi 14 mrd oljekroner til Statkraft, som de kan bygge vindmøller for pengene. Men vil vi gi 14 mrd kroner mer til skoler, så må de tas fra andre gode formål. Slik er budsjettreglene. I lys av Aftenpostens sak om ”vraker Lysbakkens klimadrøm” så må det være salt i såret for SV når Stoltenberg nekter å bruke ekstra oljekroner til å kutte CO2-utslipp, mens Petoro kan, uten særlig begrensning, bruke de samme oljekronene til å øke olje/gassproduksjonen.
Stoltenberg får dog vinne frem med denne myteskapingen sin. Aftenposten viste ingen interesse i å påpeke at budsjettet har en side hvor kalkulatoren virker, og en side hvor kalkulateren er skrudd av. Og dermed får Stoltenberg fortsette å definere hva som er ansvarlig og hva som er uansvarlig.
