Vi må ha orden i norsk økonomi, eller så ender vi opp som i Hellas. Formaningen kommer stadig fra regjeringen. Medias avsløringer av regjeringens pengehåndtering gir derimot grunn for uro. Debatten om handlingsregelen forsterker den. Regjeringens fokus på ”ansvarlig økonomisk politikk” er falsk trygghet. Vi trenger ny debatt om hvordan oljeformuen kan bygge landet, og om dagens handlingsregel er riktig verktøy og bruke.
Norge har enorme muligheter. Mens de kriserammede landene i EU har stor statsgjeld og store budsjettunderskudd, har Norge store overskudd i budsjettene og stor formue. Norge har over 3300 mrd kroner på bok, og statsbudsjettet har overskudd på rundt 350 mrd kroner i 2012. Det gir oss muligheter til å investere til gunstige priser. Den muligheten ønsker FrP å bruke. Regjeringen gir inntrykk av at økt oljepengebruk vil skape greske tilstander, og at en krone i skattelettelse må tas fra skole eller eldreomsorg. Begge deler er feil.
Fremskrittspartiet vil bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å styrke våre arbeidsplasser og norsk næringsliv. FrP vil fjerne flaskehalser i økonomien. Vi vil fremskynde nødvendige investeringer i infrastruktur og kunnskap, slik at vi øker vår fremtidige produksjonsevne. Vi må tøyle veksten av faste, vedvarende utgifter i statsbudsjettet. Vi må begrense den rødgrønne veksten av offentlig sektor. Vi må stimulere arbeidslyst og investeringsvilje.
Dette er essensen i FrPs alternative statsbudsjett. Statsminister Stoltenberg påstår dette er en uansvarlig politikk. Han tar feil. SSB har nylig beregnet effektene av FrPs alternative statsbudsjett for 2012. Vurderingen deres er klar: FrPs forslag gir økt BNP, økt sysselsetting, lavere rente og lavere inflasjon. Kronekursen blir tilnærmet uendret. FrPs satsinger på næringslivet og infrastruktur øker altså produksjonsevnen i norsk økonomi, det motsatte av hva Stoltenberg hevder. FrPs økonomiske politikk virker, den gir ikke kaos.
I statsbudsjettet skiller regjeringen ikke mellom penger brukt på langsiktige investeringer og penger brukt på kortsiktig forbruk. Penger brukt på veier og jernbaner behandles likt som penger brukt på ”bamseklubber” for voksne menn. Pengebruken i SVs departementer vitner ikke om gode analyser, men om å støtte de man liker og kjenner. Da nytter det ikke å skjule seg bak påstanden om at man er ansvarlig fordi man følger handlingsregelen for oljepenger.
Under handlingsregelens beskyttelse vokser statens forbruk i rekordfart, statens investeringer henger derimot etter. Vi sparer oss rike, mens infrastruktur forfaller. Det er ikke fremtidsrettet. Dessverre er FrP alene om å utfordre handlingsregelen. Vi vil at landet skal leve av vår kontinuerlige verdiskaping, ikke av oljefondets avkastning.
Men hva med Stoltenbergs advarsler om å bruke for mye penger i norsk økonomi, tenker du. Det regjeringen ikke sier er at handlingsregelen er streng mot å øke pengebruken i selve statsbudsjettet, mens oljepenger kan flomme inn i økonomien via statlige selskaper, utenfor statsbudsjettet. Hvorfor mener Stoltenberg at statsselskaper kan bruke oljepenger Stortinget ikke får røre?
Handlingsregelen krever at Stortingets veibevilgninger må begrenses for å unngå inflasjon og renteøkning. Tilsvarende begrensning ligger ikke på oljeinvesteringer, til tross for at de i 2012 er mer enn ti ganger større enn veiinvesteringene. Oljen er ett av handlingsregelens sorte hull, hvor regelens troverdighet gradvis renner ut.
Tilsvarende kan regjeringen gi oljemilliarder til Statkraft, DNB og Aker, men man kan ikke bruke de samme kronene på vei. Hvorfor skaper veibygging inflasjon mens vindmøller ikke gjør det?
I Statkrafts tilfelle driver regjeringen med ”hvitvasking av oljepenger”. I 2010 fikk Statkraft tilført 14 mrd oljekroner i egenkapital, uten at det defineres som oljepengebruk. En del av pengene ble i 2011 tatt ut som utbytte og brukt i statsbudsjettet som kraftpenger. Slik blir oljepengene hvitvasket i Statkrafts turbiner, og oljepengenes inflasjonspress forsvinner som ved magi.
Debatten om handlingsregelen blir derfor kunstig. Vi må slutte å la handlingsregelen definere ”ansvarlighet”. Stoltenberg dyrker denne myten, fordi det gir han definisjonsmakt i den økonomiske debatten og autoritet blant landets kommentatorer og forståsegpåere. Jeg er enig i at vi skal bruke vår oljeformue forsiktig. Oljepengene bør ikke brukes til å bevilge oss mer fritid og gode vaner, det er ikke bærekraftig. Vi skal investere i vårt land, vår infrastruktur og vår humane kapital. Men jeg mener det er uansvarlig økonomisk politikk å legge bort gode realinvesteringer i Norge bare fordi handlingsregelen sier vi heller skal investere i finansformue i utlandet.
