Debatten om ny nasjonal transportplan startet i dag. Det er bra at de øvrige partier nå snakker om nye finansieringsmåter for å realisere infrastrukturprosjekter. Men dersom dette bare er nye måter å leke med samme sum på, så blir det ikke noe stort gjennombrudd. Riktignok kan pengene brukes mer effektivt ved at mange utvikler større prosjekter som en helhet fremfor stykkevis og delt, men man må også bevilge mer penger. Derfor er det sentralt å diskutere hvordan vi håndterer vår oljeformue. Er det best at den investeres finanspapirer i utlandet, eller skal litt mer investeres samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital i Norge. Sistnevnte vil også bidra til å redusere press i norsk økonomi samt øke produksjonsevnen, blant annet ved at vi fjerner flaskehalser i logistikk kjedene.
FrP foreslo i statsbudsjettet for 2012 å opprette to statlige selskap som skal investere i veier og jernbane. Selskapene skulle få tilført egenkapital, og ha frihet til å planlegge store prosjekter med lange tidshorisonter. De øvrige partier stemte imot. Det var visstnok helt uansvarlig å tenke slikt, sa blant annet AP. Men nå uttrykker flere partier lignende løsninger. Det er bra. Vi må tenke nytt om hvordan staten realiserer prosjekter, og vi må tenke nytt om oljeformuen rolle i dette.
Så langt har regjeringen gitt inntrykk av at alle oljepenger telles med når man vurderes press i økonomien, og at man må se helheten i oljepengebruken (ref statssekretær Singsaas i Dagens Næringsliv 22.02.12). Derfor må veiinvesteringer sees opp mot all annen oljepengebruk, og opp mot all annen aktivitet i norsk økonomi, sier regjeringen. Argumentet mister sin gyldghet når Regjeringen “under handlingsregelens radaren” gir oljekroner, faktisk titalls milliarder av oljekroner, som egenkapital i Statkraft, Petoro etc, samt bruker milliarder av oljekroner i det norske aksjemarkedet. Det er lov utenfor handlingsregelen, uten at man nevner inflasjonspress etc. Men en oljekrone ekstra til vei er ikke lov, da slår handlingsregelen inn med en gang. Slikt kan det ikke være. Spørsmålet er om de øvrige partier er klar for å utfordre handlingsregelen?
