Måtehold og ambisjoner

(Dette innlegget er svar til Sofie Mathiassens kommentarartikkel om FrPs økonomiske politikk i dagens DN)

DNs Sofie Mathiassen advarer mot å feste bort oljeformuen. Jeg er enig. Som avholdsmann kommer jeg som regel svært dårlig ut når en fest blir et spleiselag. Men jeg kan love Sofie at mine fester er svært måteholdne, og hvor den største klagen ikke er på overdreven pengebruk men heller på mitt ønske om Kampen Janitsjar som festmusikk. Oljeformuen er derfor trygg med FrPs forslag til ankerfeste i den økonomiske politikken.

Jeg er helt enig i at det er stort potensial for å spare på  statens utgifter. I FrPs alternative statsbudsjett for 2012 kuttet vi statens utgifter med over 15 mrd kroner. Vi øker ikke statens totale utgifter, slik mange tror. Derimot kutter vi skatter og avgifter mer enn vi kutter utgifter, for å stimulere arbeidstilbud og investeringslyst. Kanskje er Sofie redd for at skattebetalerne i stedet vil bruke skattelettelser til en fest. I så fall oppfører hun seg mest som tante Sofie. Jeg tror bedre om norske arbeidstakere og næringslivet.

Kritikere fra regjeringspartiene sier det er uansvarlig å skille mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet, fordi vi må ha en samlet oversikt over oljepengebruken. En slik kritikk blir urimelig, siden statsbudsjettet i dag ikke teller med oljepenger brukt til blant annet oljeinvesteringer, vindmøller og kjøp av SAS aksjer. Nå mener også tante Sofie at det er forskjell på vindmøller og vei, fordi vindmøller gir staten inntekter og kan selges, mens veier ikke gir slike inntekter og ikke kan selges. Tja, handler ikke dette mer om selskapsstrukturer?

Norske bilister har stor betalingsvilje for å kunne kjøre bil. Friheten til å reise, til å komme seg raskt til/fra jobb og økt fleksibilitet i hverdagen er et gode folk betaler for. Rundt 60 mrd kroner går årlig inn i statskassen fra bilistene. Dersom vi hadde opprettet et ”Statens veier SF”, tilsvarende Avinor eller Statnett, og alle bilrelaterte avgifter ble tilført selskapet, så ville en synliggjort at veier genererer inntekter. Selskapet kunne sågar betalt utbytte til staten, så fikk staten direkte inntekter.

I tillegg – bygging av vindmøller i Norge forutsetter subsidier – er det da en samfunnsøkonomisk lønnsom investering mer høyverdig enn veier og jernbaner? 

Sofies egen avis viste 29.03.12 om hvordan en raskere bygging av intercity-jernbane rundt Oslo vil øke den samfunnsøkonomiske nytteverdien. Fremfor å vente til 2046 får vi langt mer igjen for pengene om den realiseres i løpet av ti år. Dagens handlingsregel vil sette en stopper for det – derfor foreslår FrP at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer må vurderes uavhengig av en handlingsregel. Rett og slett fordi vi her snakker om å omplassere finansformue til realkapital. Vi fester ikke bort pengene, tvert imot – vi gjør det enklere for samfunnets edrue personer å kjøre bil uten å stange i kø. Tid er som kjent penger.  

Kort sagt – FrP vil investere litt mer av oljeformuen i å bygge landet, samtidig som vi skal unngå å tillegge oss vaner som ikke kan finansieres den dagen oljeinntektene går ned og oljenæringen ikke investerer 185 mrd kroner i norsk økonomi årlig. Dette er ansvarlig økonomisk politikk, både for oss og kommende generasjoner.