I dag har NHO vært ute og uttrykt bekymring for at fastlandsindustrien sliter, ref nærlingslivets økonomibarometer. Investeringsnivået er lavt og mangel på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring. Jeg deler NHOs bekymring.
På den ene siden er jeg veldig glad for at oljeindustrien gjør det bra, jeg er stolt av den næringen. Men jeg konstaterer at fastlandsindustrien har vesentlige utfordringer, som dessverre skjules av dagens høye investeringsnivå på norsk sokkel. Vi lurer oss selv når man viser til lav arbeidsledighet og tror det vil vedvare fremover med et variert og levende næringsliv.
På ti år har oljenæringen økt sine investeringer fra 58,5 til 185 mrd kroner. Økningen tilsvarer 6 finanskrisepakker på ett år, og det er en hovedforklaring på dagens gode økonomiske situasjon i Norge. Det bekreftes også av SSBs analyser, selv om den rødgrønne regjeringen ignorerer dette. Dessverre tolker de velstanden som at regjeringen kan ha høyere skattenivå, strengere miljø- og klimaregler og innskjerpinger i energipolitikken uten at det vil gå ut over industriens konkurranseevne. Vi burde tvert imot sikret at industrien kan bruke våre energiressurser som en konkurransefordel, noe de har mistet i regjeringens vannkraftpolitikk, hvor offentlig eierskap blir normen.
I budsjettdebattene hevder regjeringen at oljepengebruken begrenses for å spare industrien. Det er en hullete sannhet, fordi alle investeringer på norsk sokkel skjer utenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger. Bare fra 2011 til 2012 er forventet oljepengebruk på sokkelen økt med 5 mrd kroner uten at det telles med i handlingsregelen. Derimot begrenses alle tiltak for fastlandsindustrien av handlingsregelen, slik som bidrag til forskning, infrastrukturinvesteringer etc. Dermed kommer industrien i dobbelt skvis – oljeindustrien får investere oljepenger i egen bransje, mens de samme oljepengene ikke kan brukes til å fjerne av flaskehalser i fastlandsøkonomien.
FrP vil derfor fremme forslag i revidert budsjett til bedrede avskrivningssatser for industrien og en styrking og restrukturering av måten vi finansierer infrastruktur. Vi vil også styrke satsingen på ingeniørutdanning, som kommer industrien til gode. I forhandlingene om klimaforliket krever FrP at industrien skal kunne ha eierskap over energiressurser som bruker til industriverksomhet og sikre at CO2-kostnader i energiprisen kompenseres. Dette er måten man øker investeringslysten hos norsk industri – ikke gjennom økte skatter, avgifter og offentlige inngrep.
