194,3 milliarder kroner. Det er planlagte oljeinvesteringer i 2013. 194,3 milliarder kroner. Er det rart det går godt i Norge? Jeg er glad for optimismen i oljenæringen. Men la oss håpe oljeprisen holder seg høyt, nedturen kan bli bratt for nasjonen. Dagens regjering tror jo suksessoppskriften er høye skatter, strenge reguleringer og rødgrønt byråkrati. En mer relevant faktor er nok en oljeindustri som har tredoblet sine investeringer på ti år, i takt med økende oljepris.
Industriens enorme investeringer gir noen viktige perspektiver i debatten om norsk økonomi og bruken av oljeformuen. Da investeringsestimatene for 2013 ble kjent var ingen økonomer ute og advarte mot press i økonomien, selv om næringen vil øke investeringene med ti milliarder kroner sammenlignet med i år. Ingen rødgrønne politikere rykket ut og ba næringen legge bort prosjekter.
Hadde derimot FrP foreslått at man istedet skulle øke satsingen på veibygging med 10 milliarder kroner – da hadde kritikken haglet. Da ville det vært advarsler om økt inflasjon og økt rente. Det er unektelig rart at oljeinvesteringene ikke skaper økonomisk press mens infrastrukturinvesteringer er svært inflasjonsdrivende. Slikt er bare tull.
Investeringer i vei og jernbane fjerner flaskehalser i infrastrukturen, og derved får økonomien til å fungere bedre. Investering i infrastruktur er altså en investering i å fjerne press fra økonomien. Men vi sliter med å forklare dette til rødgrønne politikere, som tror at bygging av veier og jernbane bare utgjør kostnader.
Oljenæringen viser at man kan mobilisere arbeidskraft og ingeniørkunst fra hele verden for å utvinne olje og gass utenfor vår kyst. Tilsvarende kunne vi mobilisert entreprenørkompetanse fra både innland og utland til å bygge ut vår infrastruktur. Det handler om å se på infrastruktur som den investeringen det er. Hvor lenge skal vi vente på at regjeringen åpner øynene?
