SVs Audun Lysbakken advarer mot «hollandsk syke» i norsk økonomi (BT 09.08.12). Han vil derfor kutte i petroleumsnæringen for å sikre mer arbeidskraft til offentlig sektor og industrien. SVs politikk er dog oppskriften på Hollandsk syke, la meg forklare.
Nederlands problem på 1950-80-tallet var ikke at det ble investert i petroleumsnæringen, men at gassinntektene ble brukt til å blåse opp offentlige budsjetter og velferdsgoder. Da gassinntektene tok slutt, var statens økonomi ikke bærekraftig. Lysbakken styrer i samme retning når han vil ta arbeidskraft fra en superlønnsom næring og fase inn i offentlig sektor. Vi burde i stedet frigjøre arbeidskraft i offentlig sektor, som har vokst betydelig under rødgrønt styre. Og vi burde mobilisere de hundretusener av flotte mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet.
Ja, norsk industri bør få styrket sin konkurranseevne. Men det handler om langt mer enn å kutte i oljenæringen. Kraftforedlende industris lønnsutgifter utgjør ca. 10 prosent av totale kostnader. De store utgiftene er energi og råvarer, og der går rødgrønn politikk i feil retning. Dagens regjering har fratatt industrien rett til å eie egne vannkraftverk, som ga de prisfordel på energi. De er pålagt klimakostnader høyere enn sine konkurrenter, fordi Norge skulle ha den mest ambisiøse klimapolitikken.
Til Dagsavisen i vinter sa SV at vi må akseptere at industriarbeidsplasser forsvinner for å oppnå klimakutt. I Stortinget sto de rødgrønne fast på at vi ikke kan etablere nye punkt-utslipp (les: ny industri) når totale utslipp skal ned. Dette viser at Lysbakken skyver industrien foran seg, og det er offentlig sektor som i praksis vil overta ledig arbeidskraft. Akkurat som i Holland.
Lysbakken må huske at vi eksporterer mer enn bare olje og gass. Vi eksporterer teknologi, kunnskap, produkter. Norsk olje- serviceindustri er i verdensklasse. Vi bør ha sterkere fokus på langsiktig utvikling av områder, slik at infrastruktur bygges ut i tråd med det sannsynlige ressursgrunnlaget. Jeg er bekymret for at regjeringen, inkludert SV, haster frem noen prosjekter hvor grunnlaget for konklusjoner rundt infrastruktur blir for tynt. Lysbakken har tross alt stemt for alle de prosjektene han nå er bekymret for gjennomføringen av.
(dette innlegget stod på trykk i Bergens Tidende 24.08.12)
