Stortingsflertallet har i klimaforliket opprettet et klimafond. Fondet skal bidra til å gjøre norsk industri mer miljøvennlig, noe som absolutt er en god tanke. Regjeringen skryter veldig av fondet, og kaller det et ”Kinderegg fra regjeringen”. Det er en noe tvetydig beskrivelse, siden regjeringen nylig vurderte å forby Kinderegg. Det er dessuten noe som skurrer med finansieringen av klimafondet.
I statsbudsjettet for 2012 besluttet regjeringen å legge ned Forskningsfondet, fordi det ikke ga den ”stabiliteten og forutsigbarheten som trengs for forskningsinvesteringer”. Men bare et halvt år senere velger regjeringen å innføre samme type fondsordning for klimatiltak. Hvem lurer hvem her? Fondet fremstår i alle fall som et åpenbart Kinderegg – man kan skryte mye av størrelse og hensikt, men objektet man finner inni egget er ofte billig plastikk.
I følge industriens egne beregninger vil fondet komme sørgelig til kort når det gjelder å støtte tilstrekkelig opp om industrien. FrP foreslo at klimatiltak skal finansieres gjennom en løsning tilsvarende dagens NOx-fond. Fondet gjør at næringslivet betaler NOx-avgift til sitt eget felles fond, og hvor inntektene brukes til å finansiere tiltak som reduserer NOx-utslipp. Dette er svært målrettet, og vi unngår samtidig at staten skummer fløten inn i statskassen. Dagens CO2-avgifter er jo ikke øremerket noen CO2-prosjekter, men går rett inn i statskassen. Ganske uforpliktende altså. Det er slikt rødgrønn miljøpolitikk trives best.
