Jeg er visst lut lei livet på Stortinget. Det melder i alle fall Klassekampen med fete overskrifter 21.09.12. Overskriften er feil. Jeg er derimot lut lei aviser som ikke kan trykke et intervju uten å lage en krigsoverskrift som knapt harmonerer med intervjuets innhold for øvrig. Avisen valgte da også å endre overskriften på sin nettsak, men innen da var et feilaktig bilde formidlet videre av NTB.
Faktum er at jeg stortrives på Stortinget. Jeg får påvirke samfunnsdebatten, møte utrolig mye kunnskapsrike og engasjerte folk i næringslivet, frivillige organisasjoner og offentlig forvaltning. Men det er en jobb som krever tålmodighet.
Det er et faktum at Stortinget knapt har gjort et selvstendig vedtak de siste 7 årene. Stortingsdebattene har knapt relevans for samfunnsdebatten i media. Da Stortinget laget rovdyrforlik, ble enhver flytting av politikk gjort i samråd med miljøverndepartementet.
Jeg har selv fremmet mange forslag som rødgrønne politikere har uttrykt støtte til på fagkonferanser, men som de stemmer imot på Stortinget. I beste fall er Stortinget et sted regjeringen henter ideer som de senere lanserer som sine egne. Opposisjonens forslag må for enhver pris ikke vedtas i Stortinget. Det blir sett på som nederlag for regjeringen. Dette synes jeg er direkte tåpelig oppførsel. Jeg er derfor lut lei at den rødgrønne regjeringen bruker Stortinget som et ekspedisjonskontor.
Noen sier opposisjonen må finne seg i dette, for det er en flertallsregjerings privilegium å gjennomføre sin politikk. Det siste er jeg ikke uenig i. Men det er ikke sunt for forholdet mellom Stortinget og regjering at sistnevnte til enhver tid dikterer hva førstnevnte skal mene. I statsbudsjettet for 2012 flyttet finanskomiteen på 30 millioner kroner i et statsbudsjett på 1006 milliarder kroner! Tilsvarende illustrerer biodieselsaken problemet utmerket. Statsministeren endret landets politikk, selv om nesten hele Stortinget var høyrøstet imot. Det samme skjer nå med syntetisk diesel, som kunne fjernet mye lokal forurensing. I valgkampen 2011 lovet rødgrønne stortingsfolk at produktet skulle ha avgiftsfritak. I Stortinget kort tid etterpå stemte de mot avgiftsfritak. Regjeringen hadde pisket stemmekveget på plass.
En flertallsregjering har et slikt privilegium, men det er ikke godt for Stortinget. Dette bør være en lærdom for en borgerlig regjering. De rødgrønne ser dessverre ikke problemet.
