De siste ukene har SV og miljøbevegelsen inntatt en ny strategi i kampen mot norsk petroleumsnæring. Nå er de plutselig bekymret for industriens fremtid. SVs leder hevdet nylig at vi må redusere oljenæringen for å sikre mer arbeidskraft til offentlig sektor og industrien. Jeg er uenig
FrP er i mot å kutte i vår mest lønnsomme næring for at flere skal ansettes i offentlig sektor. Statsbudsjettets utgifter har økt med over 50 % under rødgrønn regjering. De burde heller bruke ressursene mer effektivt fremfor å ville ansette enda flere mennesker. I tillegg burde vi mobilisere de hundretusener av flotte mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Slik kan vi mobilisere arbeidskraft til industrien uten å slakte vår mest lønnsomme næring i prosessen.
SVs bekymring for industriens konkurranseevne tror jeg ikke noe på. Industriens store utgifter er energi og råvarer, og der har rødgrønn politikk gått i feil retning. Dagens regjering har fratatt industrien rett til å eie egne vannkraftverk, som ga de prisfordel på energi. De er pålagt klimakostnader høyere enn sine konkurrenter, fordi Norge skulle ha den mest ambisiøse klimapolitikken. Til Dagsavisen i vinter sa SV at vi må akseptere at industriarbeidsplasser forsvinner for å oppnå klimakutt. I Stortinget stod de rødgrønne fast på at vi ikke kan etablere nye punktutslipp (les: ny industri) når totale utslipp skal ned. Regjeringens politikk har altså ødelagt konkurranseevnen til norsk industri. Da er det freidig å legge all skyld på oljenæringens suksess.
SV må huske at oljenæringen er mer enn eksportert av olje og gass. Vi eksporterer teknologi, kunnskap, produkter. Norsk oljeserviceindustri er i verdensklasse. God aktivitet muliggjør fortsatt FoU, slik at den ledende posisjonen opprettholdes. Men, det betyr ikke ubegrenset satsing fremover. Vi bør ha sterkere fokus på langsiktig utvikling av områder, slik at infrastruktur bygges ut i tråd med det sannsynlige ressursgrunnlaget. Jeg er bekymret for at regjeringen, inkludert SV, haster frem noen prosjekter hvor grunnlaget for konklusjoner rundt infrastruktur blir for tynt. SV har tross alt stemt for alle de prosjektene partiet nå er bekymret for at gjennomføres.
Til slutt – i fjor sommer ga Stortinget grønt lys til 4 store oljeprosjekter, til en verdi av 90 mrd kroner. Ingen av de øvrige partier snakket da om press i økonomien. For et tilsvarende beløp kan man bygge ut Intercity triangel rundt Oslo. Eller ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Men en slik omprioritering ville straks blitt begrenset av handlingsregelen for oljepenger. Dersom oljen er problemet, hvorfor støtter SV en økonomisk politikk som gir oljeinvesteringer prioritet og fritt leide?
