Skremmende håndtering av risiko

AP låner ut oljepenger billig og låner hjem andres penger dyrt for å bygge veier. Men APs Torgeir Micaelsen er ikke den som vil la fakta være fakta. Her skal det forvirres, og har har skrevet nytt innlegg mot FrP.  Nok en gang blir jeg litt skuffet over at AP ikke prøver tilbakevise faglig våre argumenter, men istedet svarer på litt andre ting enn det vi hevder.

Micaelsen hevder han tilbakeviser at Norge låner ut penger billig og låner hjem penger dyrt. Synd for han, men det er ikke tilfelle.

Det er et faktum, dokumentert fra regjeringen, at Danmark låner norske oljepenger til 1 % rente, og at vektet snittrente for norske bomstasjoner er 3,51%. Det er mitt eksempel. Det har Micaelsen ikke påvist er feil (og i så fall må han vite noe som finansdepartementet ikke vet).

Ja, snitt avkastning for oljefondets obligasjoner er høyere enn 1 % slik Micaelsen hevder, fordi oljefondet også har mange obligasjoner med høy risiko. Høy risiko er ofte lik høy rente, lav risiko er lik lav rente. Det er elementær kunnskap. Siden jeg anser samfunnsøkonomisk lønnsom vei for å være lav risiko investering, så er det relevant å sammenligne lånerenten på slike veiprosjekt med renten på lavrisiko obligasjoner, ikke total obligasjonsportefølge mot vei. Micaelsens tilnærming minner om holdningen som skapte “sub prime” krisen i USA. Den vil jeg advare mot.

Det blir feil å sammenligne obligasjoner med trygge penger i banken, slik Micaelsen gjør. Det er ingen garanti at man får tilbakebetalt verdien av en statsobligasjon – det har Hellas vært et tydelig eksempel på.

Så drar Micaelsen frem inflasjonsspøkelset. Det er unødvendig, da ingen i denne debatten har foreslått å ta hjem hele oljeformuen. I beste AP stil argumenterer han derfor imot et standpunkt ingen har.

En av hovedforskjllene i debatten er at Micaelsen ser på staten som en bedriftsøkonomisk enhet. Skal han tillate staten gjøre en investering i realkapital så skal staten ha en forutsigbar og trygg pengestrøm direkte tilbake til statskassen. Det mener jeg er feil tilnærming. Jeg anser staten som et organ for samfunnet – ergo, om staten bruker fellesskapets midler på en måte som øker samfunnets velstand, så er det fornuftig å gjøre det uten at hele pengestrømmen må tilfalle statskassen. Men skulle man likevel kreve bedriftsøkonomiske betraktninger, så kan Micaelsen løse dette ved å bruke Avinor modellen – hvor en del avgifter øremerkes direkte til selskapet. På samme måten kan man øremerke bilrelaterte avgifter til et statlig veiselskap. Selskapet ville hatt en kontantstrøm som fikk kraftbransjen til å virke smålåten.

Micaelsen er ikke pinlig berørt av at regjeringen blåser opp tallene til NTP ved at de har innført mva på veibygging siden forrige NTP. Jeg synes derimot det er et poeng som bekrefter hvordan de rødgrønne ikke er ryddige med sin tallbruk. Det er dog ingen tvil som at det brukes mer penger på vei og jernbane nå enn tidligere. Det synes jeg er bra. Men NTP behandler prosjekter fortsatt stykkevis og delt, og regjeringen har ikke vist noen god evne til å få valuta for pengene. Det synes jeg ikke er bra.

Grunnleggende for denne debatten – så lenge AP ikke ser at vei- og jernbanebygging faktisk er en investering i samfunnet så har de en fullstendig feilslått tilnærming til hvordan man bygger landet. Maktarrogansen til partiet er påfallende for hvordan de svarer i så måte. Micaelsen mener jeg er småstresset etter hans svar. Det er forskjell på å være stresset og engasjert. Stresset hadde jeg blitt om jeg skulle opp til økonomieksamen med økonomiforståelsen til Micaelsen 🙂

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

3 Comments

  1. Et par kommentarer til fra meg – har i tillegg kommentert dette på http://www.torgeirmicaelsen.no

    1) Det er ikke riktig at vi blåser opp tallene ved å inkludere veibygging i momssystemet. Dette er kun av teknisk art og får ingen praktiske konsekvenser utover at det blir enklere for alle parter som skal bygge vei. Tallene som er kommunisert fra regjeringen er eks mva – altså fullt sammenlignbare med tidligere tall

    2) Det er helt riktig at 7% avkastning i obligasjonsdelen av pensjonsfondet for 2012 både inkluderer renteinntekter og kursgevinster. Og i portoføljen til pensjonsfondet er det både bunn sikre statsobligasjoner og noe mindre sikre papirer. Men hovedbildet er uansett at selv med historisk lave statsrenter, gir investeringene i obligasjonsmarkedet internasjonalt inntekter i dag – cash i hånda – mens investeringer f. eks i infrastruktur i Norge kan gi inntekter for Norge i fremtiden. Og det er her forskjellen etter mitt syn ligger. Du kan ikke sammenligne noe som gir det garanterte inntekter og kontantstrøm i dag med noe som kanskje gir inntekter i fremtiden. Og når det gjelder vei- og jernbaneprosjekter i Norge, er det svært mange prosjekter som både Ketil og jeg er for som vi med sikkerhet kan si at 1) ikke er bedriftsøkonmisk lønnsomme og 2) mange er heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme. Da blir det feil å sette rammeverket for pensjonsfondet opp mot tenkte investeringer i Norge.

    3) Ressonementet til Ketil hviler på forutsetningen om at det ikke er mulig å investere i Norge selv om vi tar høyde for handlingsregelen. Det er det. Minner om at penger til investeringer i vei og bane siden 2005 har økt med 64%. Og nå skal vi øke takten ytterligere med forslaget til NTP.

    4) Og Ketil – du har forsatt ikke svart meg på om du i din “lønnsomhets-sammenligning” har lagt til grunn at alle effekter som gjør veiprosjekter lønnsomme som stammer fra faktoren “økt fritid”, skal med eller skal tas ut når du velger å sammenligne som du gjør. Jeg er som tidligere nevnt veldig for økt fritid, men det er vanskelig å betale for løpende utgifter for en stat på den måten.

    • 1. Tallene i NTP tilsier at mva er inkludert i summen på 508. Men skal be Marit Arnstad om å presentere tallene på annen måte for ordens skyld.

      2. Obligasjoner er ikke garanterte – Hellas viser at det er risiko. Det er derimot liten grunn til å frykte at en vei i Norge går konkurs og blir fjernet. Ergo – det er naturlig å sammenligne avkastning på lav risiko obligasjoner mot lav risiko vei. Da er fasiten at vi låner ut egne penger billig og lånefinansierer veibygging dyrt.

      3. Minner om at statens inntekter har vokst med over 60 % i samme periode, så noen særlig prioritering snakker vi ikke om. FrPs poeng er å få til systemendringer som gir et vesentlig økning i takten OG får til mer rasjonell gjennomføring. Regjeringen skryter av å ha brukt opp alle penger til NTP, men samtidig er 20 % av prosjektene ikke påbegynt. Da driver i realiteten regjeringen på og skryter av sløsing.

      4. Jo, det svaret fikk du på twitter, og din AP-propagandavenn kan bekrefte det

Comments are closed.