FrP vil at statsbudsjettet skal skille mellom forbruk og investeringer. Enhver bedrift vet at man ikke bare må se på penger inn og ut, men også på selskapets balanse. Det er forskjell på om selskapet bruker overskuddet på å gi de ansatte ekstra fridager eller kjøpe bedre produksjonsutstyr. Tilsvarende burde vi gjøre i staten. Vi vil øke investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital, og samtidig ha en stram regel som begrenser veksten i offentlig forbruk. FrPs forslag til justering i handlingsregelen vil i sum øke vekstevnen i norsk økonomi og samtidig tvinge Stortinget til å effektivisere pengebruken i offentlig sektor. Det anser jeg som en edruelig økonomisk politikk.
Dette er ikke revolusjonerende tanker. De øvrige partier praktiserer delvis noen av disse prinsippene allerede. Offentlige investeringer i strømnett, flyplasser, kontorbygg, flyselskap, oljevirksomhet, fiskeoppdrett er allerede flyttet utenfor handlingsregelen, selv om rødgrønne politikere ikke snakker om det. FrPs justerte modell handler i det vesentlige om at infrastruktur som vei og jernbane, samt viktige “produksjonsbygninger” som forskningsbygg, skoler og sykehus bør behandles som investeringsobjekter på linje med kontorbygg , flyplasser og kraftlinjer. Daværende fylkesmann Sigbjørn Johnsen skrev kronikk i Aftenposten 12.02.08 hvor han argumenterte i samme retning. Dessverre er dagens finansminister Sigbjørn Johnsen tvunget inn på andre tanker.
LO Stein Reegård er dessverre i valgkampmodus. I Aftenposten 27.06 avslører han sin uvitenhet om FrPs forslag ved å argumentere imot ting vi ikke foreslår. Men han kompenserer ved å være eplekjekk, og omtaler undertegnede som “nisse”. Vel, la denne nissen bare kort slå fast – FrP har ikke foreslått at oljefondet skal betale alle statens regninger. Nei, FrP vil ikke gi bort naturressurser eller statlige selskaper (det var AP som i 1979 ville bytte oljerettigheter mot Volvo aksjer, ikke FrP). Og, SSB har anslått at man kan øke infrastrukturinvesteringer med 45 mrd kr uten nevneverdig påvirkning på norsk økonomi. Kanskje Reegård bør ta en prat med de? En dag vil kanskje Reegård forstå at poenget med investeringer er at de øker den gir avkastning på sikt. Tror du virkelig at Norge har mindre økonomisk handlingsrom i dag som følge av at vi for hundre år siden brukte penger til investering i Bergens banen?
Kort og godt sagt Ketil!
Man burde tatt en liten titt på eget forbruk og resultatene av den før man kritiserer andres vilje til å investere i tiltak som kan effektivisere og/eller øke inntekter. Eksempelvis koster det å investere i skikkelige veier, men det må regnes mot den samfunnsøkonomiske gevinsten med mindre kø, mer effektiv logistikk og færre ulykker.
Venstresidens bruk av tall og statistikk er lemfeldig, det er skremmende å se hvordan de misbrukes til egen gevinst. Tallene manipuleres til det ugjenkjennelige for å virke positive, men det hjelper ikke å bare bruke mer penger hvis man ikke får mer ut av de!
Dersom FrP virkelig vil gjøre noe for å skape en mer edruelig økonomisk politikk så bør dere først forstå hvordan bankene fungerer og hvordan pengene skapes i økonomien. Ta en titt på denne filmen og fortell oss så hva FrP mener og vil gjøre med dette:
http://www.youtube.com/watch?v=wbgZqtQb88k
Vi trenger en pengereform. Dette kan FrP nå gå i bresjen for og vise at de virkelig er et fremskrittsparti. Her er en video som forklarer litt om hvordan vi kan endre bankenes spilleregler: http://www.youtube.com/watch?v=zUl9nOqaU8s
Det finnes løsninger og de blri forklart her i denne video’en: http://www.youtube.com/watch?v=ofV2QaXPxcE
Denne reformen er det viktigste vi kan gjøre for økonomien.
Veldig bra Ketil, det er ikke sånn at LO folk besitter mye kunnskap. Det er ryggslikking som fører dem opp i systemet ikke kunnskap og erfaring.
Pengereformens hovedpunkter
1.
Penger må bare skapes av et demokratisk og
gjennomsiktig organ som arbeider for fellesskapets beste.
Vi ser helst at myndigheten til å skape ny penger
blir overført til en demokratisk, ansvarlig og gjennomsiktig prosess hvor alle vet hvem som har myndighet til å skape nye penger og hvor mye penger de skaper og hvordan disse pengene vil bli brukt. Uansett hvordan denne prosessen organiseres, enten det er Norges Bank eller en ny komite som bestemmer om det skal skapes nye penger, så må de være ansvarlige overfor Stortinget og beskyttet mot misbruk av noen økonomiske interesser. Vi må også sikre at det skapes den riktige mengden nye penger – ikke for mye som fører til bobler og finansielle kriser – og ikke for lite som fører til nedgangstider.
2. Penger må skapes uten gjeld.
Slik systemet er i dag skaper bankene nye penger når de gir lån. Det betyr at for hver krone du har i banken så er det noe som har
en krone i gjeld. Det betyr også at nesten alle pengene i økonomien er «lånt» fra bank sektoren og at rente må betales på nesten hver krone som eksisterer. Hvis vi prøver å redusere gjelden så forsvinner pengene fra økonomien. Det gjør det vanskeligere for andre å betale ned sin gjeld. Men hvis pengene var skapt av staten, i felleskapets interesse, og satt i omløp i økonomien gjennom statens forbruk i stedet for å bli lånt inn i økonomien av bankene, da ville de pengene stimulere realøkonomien, skape arbeidsplasser og gjøre det mulig for vanlige folk å redusere sin egen gjeld.
3. Pengene må settes inn i real økonomien før de når finansmarkedene og eiendoms bobler.
Nye penger må først brukes til offentlige forbruk, å redusere skatter, betale ned offentlig gjeld eller å dele ut til innbyggerne. Det betyr at pengene vil begynne sitt liv i realøkonomien og ikke finansøkonomien og
ikke bli fanget i finansmarkedene og eiendomsmarkedet, slik det skjer nå. Dette vil hjelpe økonomien til å vokse og vil skape arbeidsplasser, mens mye av pengene som bankene skaper nå gjør livet dyrt å leve og ustabilt for folk flest.
4. Banker må ikke få lov til å skape penger.
Historien har vist at når banker får lov til å skape penger så skaper de for mye i gode tider, som fører til finanskriser, og så skaper de for lite i dårlige tider, som fører til nedgangstider og økende arbeidsløshet. Bankene plasserer mesteparten av pengene de skaper i boliglån og spekulasjon i finansmarkedene og plasserer bare en liten del som lån til bedrifter utenfor den finansielle sektor. Vi mener at bankene, med alle sine
motiver til å maksimere sin profitt, er til å stole på når det gjelder noe som
gir så stor makt som det å skape penger. Og det er ikke nok å regulere dem, fordi de som har ansvaret for å regulere har allerede mislykkes i å holde dem under kontroll, og det er ingen grunn til at de vil klare det denne gangen. Vi må få slutt på at bankene har mulighet til å skape penger.
NORGES beste finanspolitiske talsmann. Desidert vår NYE Finansminister. Utrolig saklig og flott debatant. Lykke til med valget Ketil S. O. – PS! Vi stemmer på DEG – vit det.