I en artikkel på Nettavisen i dag frykter flere økonomieksperter at norsk økonomi er på feil kurs. Jeg tror de har mye rett.
Norge har rekordinntekter som følge av oljeutvinning og vi har høy aktivitet i økonomien fordi høye oljepriser har økt oljeinvesteringene til rekordnivå. Det er ikke oljepengebruken i statsbudsjettet som er den største stimulansen, men oljeinvesteringene på norsk sokkel. Dette underslår de rødgrønne, og later som det handler om god økonomisk styring.
På utgiftssiden tilnærmer regjeringen seg også feil. Stoltenberg skryter av at “bare” hver tredje nye sysselsatte jobber i offentlig sektor. Men dette er jo ikke en forsiktig vekst – det er rekordhøyt! Snittet i OECD32 landene er ca 15 %, altså under halvparten av Norge. Stoltenberg skryter i tillegg av rekordhøye bevilgninger. Det er riktig – Statens utgifter ER rekordhøye. Men til tross for rekordmye penger og rekordmange ansatte så viser McKenzies gjennomgang at Norge ikke leverer best resultat på noen sektor sammenlignet med våre nordiske naboer.
Problemet satte sentralbanksjefen fingeren på – vår produktivitetsutvikling er svak. BNP per innbygger har ligget flatt de siste fem årene. Stoltenberg velger istedet å skryte av hvor mange han har ansatt. Det er en dårlig måte å måle suksess. Samtidig ser vi at stadig flere nordmenn i arbeidsfør alder blir stående utenfor arbeidslivet. Disse erstattes av utenlandsk arbeidskraft, som raskt tjener opp store rettigheter mot den norske velferdsstaten. Desverre står de i snitt kortere tid i arbeidslivet før de begynner å hente ut penger fra NAV. Dermed ligner det litt på et pyramidespill. Vi bruker vår formue til å ha nordmenn mindre i arbeid og henter inn utenlandsk arbeidskraft. Disse igjen jobber over tid mindre enn nordmenn har pleid å gjøre, men har rett på de samme ytelser. Dermed blir det stadig flere folk som har rett på ytelser fra staten. Det fungerer så lenge vi har oljepenger som strømmer inn i norsk økonomi, men det er ikke bærekraftig og ligner mye på et pyramidespill. Det er utrolig hvordan Stoltenberg slipper unna medias søkelys på denne utviklingen.
Dagens regjering er opptatt av å maksimere oljeformuen som er spart i utlandet. I nåverdi utgjør den 4 % av all formue i Norge. Vår arbeidskraft utgjør derimot 81 % av vår felles formue. Det er jo den del av økonomien vi skulle hatt fokus på. Vi trenger en økonomisk politikk som skiller forbruk og investeringer, som fremskynder lønnsomme offentlige investeringer, som fjerner flaskehalser i infrastrukturen og gir offentlig ansatte bedre verktøy og arbeidssted. Nå brukes handlingsrommet i norsk økonomi i for stor grad på offentlige velferdsgoder som tar folk ut av arbeidslivet. Dermed styrer regjeringen bevisst inn i en norsk versjon av Hollandsk syke. Og på ferden tåkelegger de problemet ved å vise til handlingsregelen. Men en regel full av feil gir kun falsk trygghet, ikke riktig kurs.
