Sliten, Stoltenberg?

Stoltenberg er visst sliten. Så sliten at han advarer mot seg selv. I DN 26.06 sier han oljepengebruken må strammes inn, at vi trenger å holde igjen på offentlig pengebruk pga høyt tempo i norsk økonomi. Men dagen før fremmet den samme Stoltenberg en tiltakspakke hvor han skal øke pengebruken for å investere i helsebygg og skoler. Da var begrunnelse at det går dårligere i norsk økonomi. Da takker jeg vår Herre for at vi har en sosialøkonom til statsminister, som årvåkent har sett at det skaper inflasjon om vi bygger flere veier, men ikke inflasjon om vi bygger skoler.

Denne “logikken” praktiserer AP også på andre områder. De siste ukene har Stortinget vedtatt nye oljeprosjekter for over 100 milliarder kroner. AP nevnte ikke handlingsregel eller inflasjon med et ord, de var ikke bekymret over konkurransesituasjonen for norsk industri. Da SSB nylig oppjusterte anslaget for årets oljeinvesteringer med 14 mrd kr følte regjeringen behov for å redusere statsbudsjettets oljepengebruk. AP behandler oljeinvesteringer som om de er “usynlige” i norsk økonomi. Tilsvarende tilføres statlige selskaper titalls milliarder kroner utenfor handlingsregelen – til fiskeoppdrett, flydrift, boliglån, oljeutvinning, kraftproduksjon etc. Også dette har angivelig ingen presseffekt på norsk økonomi. Det er selvsagt tull.

Bare i revidert statsbudsjett økte pengebruken utenfor handlingsregelen med nesten 20 mrd kr. Dette forholder Stoltenberg seg ikke til. Derimot har han skrytt gjentatte ganger av at regjeringen bruker 0,7 mrd kr mindre innenfor handlingsregelen, og det var veldig viktig fordi det reduserte presset i norsk økonomi. Kan vi håpe at den økonomiske debatten skal handle om realiteter fremfor Stoltenbergs konstruerte virkelighet?