Seks måneder – en liten status

H/FrP-regjeringen har styrt landet i seks måneder. Mange har fått med seg at vi sørget for at bygging av E18 i Vestfold er fremskyndet og at kontrollen av vogntog er firedoblet. Og at vi økte bevilgningene til veg- og jernbanesektoren med rundt 2 milliarder kroner. Det vitner om vilje og evne til å prioritere infrastruktur. Jeg tror mange opplever både handlekraft og entusiasme i det vi gjør.

Samtidig handler vårt arbeid om mer enn noen enkeltsaker. Helheten i vårt arbeid reflekterer at vi gradvis endrer måten staten skal jobbe med infrastruktur. Disse endringene er nesten viktigere enn nivået på bevilgningene. Jeg mener vi må slutte å skryte av hvor mye penger vi bruker på samferdsel, og heller se på hvor mange prosjekter vi får realisert (og nytteverdien av prosjektene). La meg derfor nevne litt av det vi holder på med om dagen.

Et bedre jernbanetilbud
Regjeringen mener jernbanen skal prioriteres for pendlerreisene i storbyområder, og på godstransport mellom byene. Vi jobber derfor med en større reform som skal forbedre og målrette jernbanesektoren. Vi vil at NSB og andre jernbaneaktører skal gi passasjerene et enda bedre reisetilbud, og at Jernbaneverket skal få mer forutsigbare rammer for sitt infrastrukturansvar. Dette er omfattende arbeid som vil ta tid. Desto viktigere er det at vi har kommet raskt i gang.

Vi jobber med å endre måten vi drifter landets godsterminaler, og vi har fremskyndet arbeidet både med utredning av ny godsterminal i Bergensområdet og plassering av godsterminal i Trøndelag. Vi har iverksatt arbeid med å realisere Ringeriksbanen, vi ser på mulighetene for tilkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, og på forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen. Men vi må også bedre tilbudet på kort sikt. Derfor har vi blant annet igangsatt arbeid med å doble antall avganger på Sørlandsbanen, og vi forlenger NSBs lokaltogområde i Trondheim til å inkludere Melhus.

Dessuten har vi initiert tettere samarbeid med Sverige om grensekryssende jernbane. Jeg er glad for engasjementet vi opplever både hos NSB, Jernbaneverket og andre jernbaneaktører. Det viser stor endringsvilje – og til dels store behov.

Mer vei, i raskere tempo
Tilsvarende jobber vi systematisk på vegsektoren. Et hovedgrep vil være å etablere et statlig veginvesteringsselskap, som kan løfte vegprosjekter uten å måtte se på årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Vi har opprettet et infrastrukturfond på 30 milliarder kroner (målet er 100 milliarder kroner innen 2017), for blant annet å gi mer forutsigbar økning i bevilgningene til vedlikehold av veg og jernbane.

Med økte bevilgninger fremskynder vi utvalgte vegprosjekter som kan gi bedre koordinert utbygging fremfor stykkevis og delt. E16 Bagn-Bjørgo er et eksempel. Vi har også fremskyndet arbeidet med E18 Arendal-Tvedestrand og E18 Bamble for å knytte større regioner tettere sammen.

Vi ønsker å realisere et ferjefritt E-39 fra Kristiansand til Trondheim. Dette er et formidabelt prosjekt. Her har vi raskt, men grundig, tatt flere viktige trasevalg, slik at arbeidet med detaljplanlegging kan starte.

På enkelte strekninger er det planlagt oppgradering av eksisterende tunneler, samtidig som langtidsplanene tilsier at tunnelene skal erstattes med nye. Dette er sløsing med skattebetalernes penger. Vi vil derfor forsøke å fremskynde bygging av nye tunneler for å unngå vedlikehold av de gamle. Strynefjellstunnelene er et eksempel på dette.

Vi vil i større grad koble vegutbygging med fokus på langsiktig vedlikehold. Det gjenspeiles i kontraktene som nå utlyses for bygging av E6 Helgeland Nord. Vi vil kutte i planleggingstiden og raskere skjære gjennom politisk når ulike offentlige aktører kommer med sine innsigelser mot hverandre – slik vi gjorde på E6 Åkersvika i Hedmark.

Og, vi ber Jernbaneverket og Statens Vegvesen jobbe langt tettere sammen der veg og jernbane kan bygges ut som fellesprosjekt, for eksempel i koblingen av Ringeriksbanen og E16 Sandvika–Hønefoss. Der skal det lages et felles forum for å håndtere konflikter og innsigelser tidlig i prosessen, i stedet for den vanlige sendrektige runden med brevskriving frem og tilbake mellom ulike parter.

Det er litt spesielt å konstatere at opposisjonspartiene i dag er veldig positive til det vi gjør. Ja, faktisk er de kritiske til at vi ikke får gjort endringene raskt nok. La meg derfor minne om at nevnte satsinger nå skjer fordi det er ny regjering. Mange at tingene her var faktisk forrige regjering imot da FrP og/eller Høyre fremmet de som forslag i Stortinget.

Mindre bompenger
De rødgrønne er primært opptatt med at FrP i regjering ikke har fjernet alle bompenger. De koser seg ekstra over at det til og med vil bli opprettet nye bomstasjoner som følge av vedtak gjort under den rødgrønne regjeringen i Nasjonal Transportplan. Er det irriterende for en FrP-er? Ja, selvsagt. FrP gikk til valg på at noe mer av vår oljeformue på 5000+ milliarder kroner burde investeres i norsk infrastruktur og dermed fjerne bruk av bompenger. Dette vant vi som kjent ikke frem med i regjeringsforhandlingene, den kampen får vi ta på ny i valgkampen 2017. Men det er et faktum at med FrP i regjering blir det færre bomstasjoner og mindre bompengegjeld enn om FrP fortsatt satt i opposisjon. Det er fjernet bomstasjoner over hele landet. Enkelte av stasjonene vi har fjernet har hatt administrasjonskostnader på over 12 kroner per passerte bil. Det er meningsløst, og viser hvordan bompengeiveren mistet alle rammer. At disse stasjonene nå blir borte skjer kun fordi vi har en ny regjering.

Jeg har her fokusert på veg og jernbane. Jeg kunne nevnt tilsvarende prosesser innen telekom, Posten, luftfart eller havnesektoren – som alle er ansvarsområder til samferdselsdepartementet. Overordnet for alle er at vi står på for å gi landets innbyggere bedre tjenester samtidig som vi rusker bort overadministrasjon og legger bedre til rette for sunn konkurranse mellom aktører. Havneansvaret er for øvrig underlagt Samferdselsdepartementet som følge av regjeringsskiftet. I dag mener ”alle” at dette er en helt naturlig organisering, akkurat som AP nå sier de støtter alle grep regjeringen gjør innen vei og jernbane. Det er selvsagt fint at AP støtter regjeringen i en rekke saker hvor den rødgrønne regjeringen valgte ikke å gjøre noe. Så huske derfor – på alle nevnte sakene ovenfor – det måtte et regjeringsskifte til for at det skulle skje.