I følge DN har kommunikasjonssjefen i Samferdselsdepartementet blitt bedt om å gå fordi hun nektet å gi FrP “partipolitisk bistand.” Dette er ikke riktig.
Jeg har ikke bedt Samferdselsdepartementets kommunikasjonsavdeling om å gi “partipolitisk bistand” eller på noen måte drive arbeid for FrPs organisasjon. Det er naturligvis politisk ledelse som håndterer kontakt med eget parti. Dette har vært avklart fra første dag i departementet.
I forbindelse med den omtalte E6-turen var det et stort antall kommuner langs ruten som ønsket besøk for møter og/eller befaring. I planleggingsfasen ble det drøftet med kommunikasjonsavdelingen om de kunne bistå ved planlegging av slike offisielle besøk i kommuner og fylker, uavhengig av partifarge på ordføreren. Det ble avklart at kommunikasjonsavdelingen ikke skulle ha kontakt med folkevalgte, uavhengig av partifarge og nivå. Arbeidet med å kontakte ordførere etc. ble derfor utført av politisk ledelse selv.
Politisk ledelse håndterte også selv all kontakt med egen partiorganisasjon før og under reisen. FrP hadde ingen ordførere langs E6 da turen ble gjennomført i 2014.
For ordens skyld: Alle personalmessige forhold håndteres av departementets administrasjon, og uavhengig av politisk ledelse.
Noen har tidligere tatt bruk av byråkratiet svært mange skritt lengre;
Statssekretær Svein Roald Hansen (A) ved statsminister Gro Harlem
Brundtlands kontor hadde sendt sitt rundskriv rundt om til embetstoppene i departementene med krav om bidrag til Arbeiderpartiets valgkamp. Lindstrom sendte ordren sporenstreks videre til samtlige avdelinger i
UD. (Dagbladet 18. juni 1995)
…som om det gjør saken bedre?
Jeg noterer at statsråden ikke vil svare pressen på spørsmål, men istedet poster en bloggpost. Det er sikkert behagelig, ettersom statstråden da ikke blir møtt med opfølgingsspørsmål, blir konfrontert eller på annen måte må utdype sitt standpunkt.
En bloggpost er ikke en egnet måte å informere om saken på, rett og slett fordi det er 100% på bloggerens premisser. Ingen kan stille kritiske spørsmål, borre i svakheter i argumentasjonen eller avdekke halvsannheter.
Jeg synes ikke dette holder for en politiker på det nivået som en minister er på.
Hei, Dag-Heine Bjørndal.
En bloggpost der man påpeker at kommunikasjonssjefen ikke ble bedt om å gå fordi hun nektet å gi FrP “partipolitisk bistand”, er en grei måte å gjøre det på.
Hvordan ville det se ut dersom man f.eks holdt en pressekonferanse der pressens spørsmål medførte at personalmessige opplysninger om kommunikasjonssjefen plutselig ble allemannseie?
Ministeren diskuterer ikke personalsaker i pressen. Så enkelt er det. På en blogg kan man derimot si at kommunikasjonssjefens påstander ikke stemmer uten at man dermed må brette ut hele historien bak omplasseringen. For det er en historie bak og den vil komme frem etter hvert.
For øvrig ser jeg det problematiske i at Stoltenberg-regjeringen utnevnte en av sine egne til en stilling som skal være partipolitisk nøytral og som senere ministere så må slite med. Denne type stillinger burde være tidsbegrenset. Selvsagt, for selv om embedsverket skal være nøytralt, er det jo ofte ikke tilfelle i det virkelige liv.
Dag-Heine: litt rart å få høre en slik påstand, skrevet av deg bare få timer etter at jeg var i NRK Politisk Kvarter og diskuterte saken. Intervjuet på live-radio, mener du virkelig at det er å gjemme seg fra pressen?
Jeg skrev kommentaren uten å være klar over at det var kommentert av statsråden i pressen.
Det ble jeg klar over etterpå. Så derfor:
Da er det bare å beklage fra denne side – saken er kommentert direkte til pressen, og min kritikk av bruk av bloggpost er således uberettiget.
Innleggene kan stå, slik at sammenhengen er klar for de som leser.
Haha