Norske entreprenører vinner veikontraktene

I 2015 gikk 96 prosent av Vegvesenets kontraktsverdier til norske entreprenører. Det var derfor med undring jeg leste at Dagsavisens samfunnsredaktør Irene Halvorsen (17/3) mener jeg legger «kjempekontrakter for jernbane og veg på anbud», og utlysningen er slik lagt opp at det er «vanskelig for norske kontraktører å vinne». Det stemmer ikke med virkeligheten, men er likevel et inntrykk som mange journalister og opposisjonspolitikere nå forsøker å skape. Faktum er at norske entreprenører vinner nå langt mer av veikontraktene enn da Dagsavisens rødgrønne venner styrte landet. I 2012 vant norske bedrifter drøyt 50% av kontraktsverdiene. Det er fakta avisen burde opplyst sine lesere om.

Det er riktig at vi denne regjeringen satser kraftig på samferdsel, og at kontraktsmengden derfor øker kraftig. Det bygges mer nytt og det er kraftig vekst i vedlikehold. Spesielt sistnevnte er ypperlig tilpasset mindre og mellomstore lokale/ regionale bedrifter. En oversikt fra Vegvesenet viser at de aller fleste prosjekter er på under en milliard kroner.

Jeg har de siste ukene hatt en rekke møter med entreprenørnæringen. Både bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter. Jeg opplever en langt mer konstruktiv dialog og tilnærming enn hva mediebildet gir inntrykk av. Både fordi bransjen ser at markedet øker kraftig med økte bevilgninger, og fordi norske aktører har vist seg svært konkurransedyktig. Den situasjonen har ytterligere styrket seg med utviklingen i valutakursene. Samtidig er de opptatt av at vi skal forstå hvordan bransjen rammes av turbulensen i norsk økonomi.  

Regjeringens satsing på samferdsel er et viktig bidrag for å motvirke uroen. Siden regjeringsskiftet er samferdselsbudsjettet økt med nesten 20 milliarder kroner, en økning på 50 prosent. Det gir resultater! Etter mange år med realnedgang i vedlikehold av vei og jernbane, er det nå kraftig vekst. På to budsjettår er vedlikeholdssatsingen på vei, bane og kyst nesten doblet – til 9,4 milliarder kroner.

Dette er tiltak som er høyst nødvendige og gir rask sysselsettingsgevinst, og hvor kontraktene nesten utelukkende går til lokale/regionale bedrifter. I tillegg har vi økt planleggingsarbeidet for å bygge ny vei og jernbane. Bevilgningen er nesten firedoblet, til ca 3 milliarder kroner.

Norske entreprenører er konkurransedyktige, og vinner på pris og kompetanse. Fra 2017 blir kontraktene endret i retning av at det blir flere tildelingskriterier enn pris. Og Vegvesenet har nå sagt at det skal være maksimalt to nivåer av underentreprenører, noe som bidrar til mer oversiktlige forhold. Mens mange har fått inntrykk av at kontraktsverdiene øker kraftig, så viser Vegvesenets tall at det kun unntaksvis er kontrakter over 1 milliard kroner.  

Også på jernbanen ser vi at norske entreprenører får de fleste kontraktene. I perioden 2013 til 2015 gikk over 90 prosent av de vanlige jernbanekonktraktene til norske selskap.  

Unntaket er kontrakten for Follobanetunnelen (som Dagsavisen nevner som ett eksempel) – hvor hoveddelen gikk til utlandet, men hvor Jernbaneverket anslår at 30 til 40 prosent av de sysselsatte i prosjektet likevel vil være norske. Vi bør dog ikke bli overrasket over dette. I sitt siste rødgrønne år, reiste forrige samferdselsminister til utlandet for å møte utenlandske entreprenører og fortelle om prosjekter i Norge. Slike turer har dagens regjering ikke tatt.

Infrastrukturutvikling handler om å styrke næringslivets konkurransekraft og skape bedre bo- og arbeidsregioner. Utbygging og vedlikehold bidrar også til å skape sysselsetting. Vi har derfor prioritert reformer og bevilgninger i samferdselssektoren. Vi arbeider nå med en ny Nasjonal transportplan. Det neste året skal jeg reise land og strand rundt for å hente innspill, før vi på disse tider neste år legger frem våre helhetlige planer for 2018-2029. Norsk anleggsbransje vil da se at krafttaket for samferdsel fortsetter. Aktører som leverer på kvalitet, sikkerhet, effektivitet og innovasjon vil hjelpe oss å bygge landet.