God byluft er vi for. Geir Ramnefjells kommentar 21/1 påpeker en del dilemma, men er samtidig nesten mer egnet til å forvirre enn forklare hvorfor ting er blitt som de er. For det første fordi han fremstiller utviklingen i luftforurensing som å gå i negativ retning og derfor vil fordre flere restriksjoner i fremtiden. Mon det. Det finnes absolutt tidsperioder hvor luften i Oslo ikke er god, men de fleste er også enige om at problemet var langt mer alvorlig før. Ser man på utviklingen i kjøretøyteknologi så er luftforurensing fra dieselbiler et stadig mindre problem. Dagens Euro6 lastebiler har mer eller mindre eliminert utfordringen, men det tar noen år til før bilparken er byttet ut. En fremtidig løsning er dog ikke et verdig argument for ikke gjøre noe nå. Selvsagt ikke.
Det blir likevel misvisende når Ramnefjell gir inntrykk av at dagens regjering kjemper mot virkemidler som har ligget gryteklare. Ramnefjell nevner selv lavutslippssoner. La oss huske historikken. Under rødgrønn regjering fyltes byene med dieselbiler. I 2012 sa Arbeiderpartiet og en rødgrønn regjering nei til lavutslippssoner, for andre gang i sin regjeringsperiode. De hevdet det var et dårlig virkemiddel. I opposisjon er derimot AP/SV plutselig for det de i regjering var imot. Det nevner ikke Ramnefjell. I stedet får leseren inntrykk av at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak. Fakta er derimot at forskriften ble vedtatt i Statsråd før jul. Kommunene har dette verktøyet dersom de ønsker bruke det. Men det er riktig at jeg foretrekker andre og bedre virkemidler.
Gatevask. Redusert utslipp fra vedfyring. Landstrøm i havnene. Det er tilnærminger Regjeringen bidrar til og som er langt mindre inngripene enn å redusere folks mobilitet. Et borgerlig flertall har sikret betydelig vekst i kollektiv- og jernbanesatsing. Den såkalte belønningsordningen for kollektivtrafikk er opp fra 1,8 til 5,1 milliarder kroner. Oslo får fire ganger høyere bevilgning fra staten nå sammenlignet med rødgrønn regjering. Jernbanesatsingen er økt med over 7 mrd kr. Det går nå flere tog, med økt punktlighet. Bevilgning til sykkelveier er økt med 75%. Og andelen dieselbiler er rekordlavt, mens nullutslippsbiler fyller byene. Det er grunn til optimisme, spesielt dersom vi spiller på lag med innbyggerne.
