Av og til blir jeg litt urolig over den politiske debatten. Ta for eksempel ferjer. I regjering har vi jobbet iherdig med både å øke kapasiteten i høyt trafikerte ferjesamband og fornye ferjeflåten slik at de blir mer driftsikre, miljøvennlige og energieffektive. Stortinget har sendt mange støttende signal.
Ferjerevolusjonen er i gang, kunne nylig Dagsavisen melde om. I overkant av 50 batteriferjer innen 2020 er prognosen. Femti! Og vi skal utvikle hydrogenferje – første anbud er nå ute.
Dette skjer fordi regjeringen stiller strenge miljøkrav på våre riksveisamband, fordi mange fylkeskommuner gjør det samme på sine fylkessamband, og fordi regjeringen har gitt Enova kraftig økte rammer til å støtte opp om en slik teknologisatsing. Jeg er faktisk stolt over hva Norge er i gang med, fordi vår martime næring er en del av sjela i vårt land. Det er en komplett klynge, hvor vi står i forkant av utviklingen. Vi kan skape arbeidsplasser, styrke verftenes konkurranseevne, utvikle teknologiklyngene rundt vår maritime næring, bedre miljøsituasjonen og forbedre transportårene våre.
Da Dagsavisen nylig meldte om ferjerevolusjonen, tenkte jeg endelig. Kanskje opposisjonen nå ser resultatene av målrettet satsing? Men nei. I valgkampens hete synes alt dette å være glemt eller ignorert. I AP lederens sjeldne besøk på Vestlandet etterlyser han satsing på miljøvennlige ferjer. Støre vil visst sette seg ned med ferjeselskapene for å se på muligheten for satsing. AP sier jo de vil utfordre oss om regjeringsmakt. Likevel fremstår de som akterutseilt og dårlig informert. Eller så er det bare kyniske, og antar at folk flest ikke følger med i ferjepolitikken til daglig, og derfor sluker inntrykket AP skaper om forsømmelse og vakum?
For de av oss som jobber med samferdsel, ferjer og miljøteknologi så vet vi bedre. Vi vet at ferjerevolusjonen er igang – uavhengig av Arbeiderpartiets seminarer og befaringer.
