Den politiske kommentatoren på TV himlet med øynene, man kunne lese forakten i ansiktet. Budskapet var tydelig: – Trump er en løgner, en bløffmaker, en skam for USA. Det var lenge siden opprinnelig tema for nyhetssaken var forlatt – om at arbeidsledigheten i USA er på rekordlave nivå. Jeg satt og hørte på den lange tiraden mot USAs President. Jeg ble litt sjokkert. Hva slags nyhetsformidling er dette?
Jeg skiftet kanal, fra MSNBC til FOX. Det var en samtale mellom nyhetsankeren og en gjest i nyhetsstudio. Gjesten forsøkte seg på noen resonnement om at Trumps oppførsel kanskje ikke bidro til å samle USAs allierte rundt saker som er i USAs interesse. Gjesten fikk passet påskrevet av programleder, hvor åpenbart enhver kritisk tilnærming til Presidenten ble sett på som en liberal konspirasjon.
Dette er noen måneder siden, men inntrykket sitter fortsatt sterkt igjen. Jeg bor for tiden i USA hvor man er bekymret over en President som polariserer gjennom sin retorikk og væremåte. Samtidig ser man at media ofte kaster bensin på bålet fremfor å bidra til å nyansere situasjonen.
Da NRK Dagsrevyen feiret sitt jubileum, fikk et knippe NRK-kjendiser tømme sin eder og galle utover USAs President. Seerne satt ikke igjen mer informert. Etterlatt inntrykk fra journalistene var at Presidenten er en tulling og at velgerne må være ignorant som kan stemme på han. Slikt bidrar ikke til å forstå det som skjer i USA.
Uavhengig av om man er enig eller uenig med Trumps politikk og hans noe spesielle oppførsel, så bør i det minste nyhetsmedia forsøke å formidle det som skjer på en balansert og seriøs måte. I en verden hvor påstander, fakta, inntrykk og svada kan sauses sammen og formidles med lysets hastighet, så risikerer vi sterkere polarisering og nedbygging av tillit. Det vil vi alle tape på. Det er viktig at vi kan ha tilgang til nyansert og nøktern beskrivelse av samfunnet rundt oss, slik at man selv kan danne sin oppfatning av hva som er gode politiske løsninger.
Media liker å hevde at såkalte «redaktørstyrte medier» er en slags garantist mot subjektive nyheter. Min erfaring er dessverre at media ikke helt tar seg tid til det.
Skuffende mange samfunnsrelaterte nyhetssaker i norske medier minner om leserbrev skrevet av journalister. Media lar en aktør være premissgiver, og en motpart må forsvare seg. I for mange av sakene er det tynt med fakta som setter påstander i perspektiv og helhet. La meg gi noen eksempler fra et område jeg har befattet meg med.
Nylig kunne NRK melde om at en tidligere høytstående «jernbanefunksjonær» mislikte situasjonen på dagens jernbane. I saken var det ikke et eneste tallfakta eller referanse til utviklingen de siste årene, kun subjektive synspunkt fra vedkommende. Veldig mange av de var utdaterte. Jernbanestrekningen vedkommende var mest opptatt av, opplever nå investeringer for over 20 milliarder kroner. Det faktum ble ikke nevnt av journalisten. Saken var likefullt hovedsak på NRK.no. Leserne fikk inntrykk av en jernbanestrekning som forvitrer. De som går langs strekningen vil derimot se Norges største byggeprosjekt.
Nationen meldte for noen år siden at tunnelvedlikehold på vei ble kuttet med en kvart milliard. Faktum var at det hadde økt med nesten en milliard etter regjeringsskiftet i 2013. Men riktig – H/FrP-regjeringen hadde foreslått at veksten skulle være rundt 1,2 mrd kr, men etter budsjettforhandlinger ble veksten litt under en mrd kr. Nationens lesere fikk høre om armod, mens faktum var et taktskifte i positiv retning.
Dette er langt fra unikt. Som statsråd opplevde jeg dessverre ofte å bli kontaktet av media om nyhetssaker som var tilnærmet ferdigskrevet – ofte som angrep mot regjeringen fra en opposisjonspolitiker eller representant for en særinteresse. Skuffende ofte var journalisten bare ute etter en kort kommentar slik at tilsvarsretten kunne sies å ha blitt ivaretatt. «Det holder med en setning eller to». Selv om jeg kunne påpeke at sakens premiss var basert på faktafeil eller grovt misvisende påstander, så var det bare svært unntaksvis at en journalist revurderte sakens vinkling. De hadde ikke tid, det var deadline. Med andre ord – fakta måtte vike.
Det er ytterst sjelden slike artikler opplyser leserne eller bidrar til en saklig samfunnsdebatt. Derimot skaper de mye støy i sosiale media og bidrar til å grave enda dypere grøfter mellom de politiske sidene. Derfor er det interessant når de samme mediene bekymrer seg over sosiale mediers tidvis uregjerlige debatter. På samme måte som mediehus i USA er bekymret over polariseringen i landet, samtidig som deres nyhetsankere himler med øynene og angriper sine gjester.
(dette innlegget ble publisert i Vårt Land 11. juli 2019)
