Den ene dagen foreslår AP å spare mer oljepenger i utlandet, fordi presset i norsk økonomi er for høyt. Den neste dagen krever AP å bruke mer penger i norsk økonomi fordi presset er for lavt. I tider med økt usikkerhet i økonomien og økende arbeidsledighet, er slik ”hopp og sprett” politikk det siste landet trenger.
Økt arbeidsledighet bekymrer meg. Situasjonen er kompleks, men de fleste er enig i at nedgang i oljepris har svekket oljenæringens drivkraft i norsk økonomi. Samtidig – i noen fylker går ledigheten ned måned for måned, i andre øker den. Ja, faktisk er det sysselsatt 22.000 flere personer nå sammenlignet med samme tid i fjor. Men samtidig øker tilstrømmingen av ny arbeidskraft enda mer, slik at flere nå sier de leter etter jobb uten suksess. Mange av disse er unge/studenter.
Det er naturlig at regjeringen tar grep. Vi må bidra til at norsk økonomi har flere ben å stå på, at omstillingen ikke rammer innbyggerne hardt, og at vi legger til rette for lav arbeidsledighet og høy velstand i landet. Vi har allerede gjort mye, og mer er på gang. Samtidig er det noenforeslåtte virkemidler jeg mener er feilslått.
Jeg er uenig med LO. som vil øke skattene og motvirke ledighet ved å ansette flere i kommunene. Jeg er også uenig med AP, som i fjor høst ville øke skattene, for å spare mer av oljepengene i utlandet (!). De mente da at presset i norsk økonomi var for høyt. Det vitner om kortsiktige analyser.
Vi må jobbe langs flere spor. Vi trenger nye, lønnsomme arbeidsplasser og vi må trygge de gode jobbene som allerede finnes. Vi må hjelpe de som opplever å miste jobben, og jobbe langs ulike spor som arbeidsmarkedstiltak, utdanning, grundervirksomhet og generelle rammebetingelser.
Ta sistnevnte som eksempel. I oppgangstidene de siste ti årene var oljenæringen en så sterk katalysator at man ”glemte” å legge til rette for øvrig næringsliv. Jeg deltok i en rekke stortingsdebatter hvor jeg opplevde til min frustrasjon at industriens rammebetingelser ble svekket, men få brydde seg fordi det gikk så bra i oljå. Nå rammes vi trolig ekstra hardt av det. Derfor er det viktig at vi legger til rette for et mer allsidig næringsliv. Det gir norsk økonomi flere ben å stå på.
Siden regjeringsskiftet har vi endret en rekke regler, som vil bidra til økt sysselsetting. Nye arbeidsplasser i privat sektor kan ikke vedtas, men regjeringen gjør mye for å tilrettelegge for vekst i næringslivet og flere arbeidsplasser; Her er noen eksempler, hvor regjeringen har:
- redusert elavgiften for grønne datasentre, og nå varsles det investeringer i Sogn og Fjordane.
- endret reglene for industriens eierskap til vannkraft, slik at Hydro nå sier de vil satse i 50 år med nyinvesteringer.
- varslet bygging av flere miljøferjer, og allerede utlyst anbud på flere el-ferjer og ferjer med miljøteknologi.
- fremlagt ny maritim strategi, som har resultert i hjemflagging av flere titalls skip.
- ført en landsbrukspolitikk, som har økt investeringsviljen i landbruket.
- sagt ja til nye mineralgruver, hvor det kan skapes hundrevis av lønnsomme arbeidsplasser.
- endret utbyttepolitikken i Avinor, slik at de kan investere i flere nye flyterminaler
- sagt ja til ny oljeaktivitet, utlyst flere nye felt enn på lenge. Det vil stimulere til nye investeringer.
- kraftig økt investeringer og vedlikehold av vei og jernbane, slik at vi bygger landet for fremtiden.
- gitt positivt svar på flere vannkraftkonsesjoner slik at det kan bygges flere kraftverk.
- endret avskrivingsreglene for vindkraft, for å bedre lønnsomheten i gode prosjekt.
- endret reglene for grønne sertifikat, slik at flere fornybare energiprosjekt realiseres i Norge fremfor Sverige.
Vi har også styrket klimateknologifondet, infrastrukturfondet, ulike energiteknologiprogram, Felles for de aller fleste av disse – AP har kritisert regjeringens vedtak. Politisk spill og seminarvirksomhet fremfor langsiktige løsninger og private investeringer.
Jeg er derimot glad for at Arbeiderpartiet derimot har løftet frem ungdomsledighet. Der står vi sammen. Vi har allerede varslet en tiltakspakke mot ungdomsledighet, der vi bl.a. foreslår økt lærlingetilskudd, flere fagskoleplasser, flere studieplasser og flere tiltaksplasser. Vi har forbedret permitteringsordningen, økt etableringstilskuddet, styrket såkornfondsordningen og vi har varslet at vi skal styrke Innovasjon Norge.
Vi forsøker også å senke terskelen inn til arbeidslivet. Vi har
- styrket funksjonsassistanseordningen,
- gjeninnført gratis PC til elever med lese- og skrivevansker,
- lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistent,
- innført et nytt, varig lønnstilskudd for mennesker som står i fare for å havne på uføretrygd,
- styrket ordningen med arbeidsplasstolk,
- fått på plass ny og forenklet IA-avtale,
- utvidet målgruppen for jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne,
- økt tilskudd til sosiale entreprenører,
- endret og forenklet arbeidsmarkedstiltakene,
- gitt rom for flere gode krefter i arbeidsmarkedstiltakene,
- økt tilskudd til organisasjoner som tilbyr arbeidstrening,
- senket terskelen for å ansette midlertidig (men fast jobb er hovedregel)
- lagt på plass ny tilretteleggingsordning,..
…for å nevne noe
Til slutt. I vår kritiserte AP regjeringen for å ansette for mange folk i offentlig sektor, og de omtalte alle nyansatte som byråkrater. Faktum er derimot at sysselsettingsveksten kom hovedsakelig pga flere lærere, politibetjenter, dommere og veiarbeidere. Ikke papirflyttere på offentlige kontor. APs politiske spill er vi dog vandt til. Det skal ikke komme i veien for å bekjempe arbeidsledighet og styrke norsk næringsliv.
I år har dere tatt vekk stipend fra studenter som har foreldre som har mer en 300,000 i inntekt sammen. Hva med den moren som har barnet hjemme og faren ikke betaler bedrag over hode.pga alkohol misbruk og andre ting. Jeg har nært bekjentskap til barn som må slutte vidergående skole pga for lite penger å leve for . Det burde behovs prøve til Dei som får stipend. Dei som har det vondt burde kunne sende in sin klage og får det godkjent. Trist at ungdommen skule kom opp i denne siuatasjon. Hoper Du /dere kan hjelpe disse foreldre og studenter. ?
Beklager å måtte si det, men det er ikke dere politikere som skaper arbeidsplasser, uansett hvor mye dere vil «ta grep». Fjern 80 prosent av alle lover og regler som gjør det vanskelig å starte på egen hånd – og len dere tilbake og se på at fastlandsnorge begynner å blomstre. De beste løsningene er oftest de enkleste. Denne spesielle løsningen kalles: Fingrene av fatet.
Beklagåer å måtte si det, men det er ikke driftige entreprenører uten bindinger og hindringer som skaper arbeidsplassene. Men etterspørsel. Er det etterspørsel, så kommer produksjonen. Og skal en produsere, så må en ha folk og maskiner.
Motkonjunkturpolitikk er for øvrig ikke noe som noe parti har monopol på, verken rødgrønt eller blåblått. Går det dårlig, så har vi heldigvis ei sparebøsse, som politikerne kan ta av – og bruke på forbruk, investeringer, og ja direkte sysselsetting.
Stemmer ikke FrP, men i dette tilfellet, så synes jeg faktisk Solvik-Olsen har helt grei grunn til å si at de faktisk skaper arbeidsplasser. De setter i gang prosjekter, som gjør at arbeidere har penger. Har arbeidere penger, så øker etterspørselen (før den glir over i sparing). Og sklir pengene over i småsparing, så er det primært banker som får ekstra kapital og norske aksjeselskaper som det spares i, for de gruppene som ikke har store penger. Har bankene penger, så lånes disse ut – igjen primært til norske bedrifter.
Litt mindre Weintraub, litt mer Keynes.
Jo da Frank O. Det er faktisk driftige entreprenører uten bindinger og hindringer som må til for å skape nye arbeidsplassene.
Selvfølgelig må det også finnes et marked (etterspørsel) etter varene eller tjenestene disse unge nye gründerbedriftene produserer eller tilbyr. Men hvilke gründer av en potensiell storbedrift er idiot stor nok til å starte noe nyskapende og innovativt – uten å sjekk ut markedsmulighetene først?
Min påstand er derfor at uten en stødig og god tilgang på innovative gründere, så vil Norge stoppe opp.
Dere har gjeninnført gratis PC til elever med lese- og skrivevansker. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Ser ut til at Frp tror at lese og skrivevansker handler om bare dysleksi. Siden barn med andre diagnoser ikke får PC. Min datter fikk lærebøkene på CDrom men ingen PC for å lese CDen!
Mye bra her, men den maritime strategien som bidrar til “hjemflagging” (les bekvemmelighetsflagget NIS) hjelper kun rederiene med kortvarig bedre inntjening og ikke sysselsetting av norske skattebetalende sjøfolk. Konkurranse gjør at inntjening uansett jevner seg ut. Skipene blir bemannet med billig utenlandsk arbeidskraft (les sosial dumping), og det med det norske flagget til topps i hekken. Ved å tillate NIS skip å føre last mellom norske havner og operere på norsk sokkel skvises etter hvert norske sjøfolk vekk på samme måte som håndverkere ville blitt om det f.eks hadde vært tillatt å bruke litauisk arbeidskraft til 15 kr timen. Skap heller forutsigbare rammebetingelser for utenriksflåten ved å styrke nettolønnsordningen. På norsk sokkel må vi kunne lage spillereglene selv, gjeldende likt for ALLE konkurrenter ved å kreve at ALLE sjøfolk lønnes etter norske hyrer og tariffer. Da har vi også bedre forutsetninger til å bevare den formidable kompetansen den maritime klynge i Norge besitter!