De siste to årene har vi gjort mye for å styrke næringslivets konkurranseevne. I disse dager, hvor oljenæringen sliter med lav oljepris, fremstår våre grep riktige og viktige. Norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Det betyr ikke at nye arbeidsplasser opprettes over natten. Investorer og bedrifter trenger tid for å tilpasse seg nye muligheter. Men vi ser allerede at nye investeringer blir gjort.
Jeg blir derfor litt overrasket, og skuffet, over APs lettvinte holdning. I dagens Politisk Kvarter på NRK, fnyser APs Trond Giske av tiltakene, og viser til økt arbeidsledighet. ”Man må spørre seg hvor mye av disse tiltakene næringslivet tåler”. Det viser en utrolig kortsiktig holdning, og forklarer hvorfor AP selv ikke ville forbedre avskrivingsregler, redusere elavgifter etc. Vurder selv. Tror du at vi vil få flere eller færre arbeidsplasser som følge av disse endringene?
Regjeringen (sammen med KrF/V) har:
• redusert elavgiften for grønne datasentre, og nå varsles det investeringer i Sogn og Fjordane.
• endret reglene for industriens eierskap til vannkraft, slik at Hydro nå sier de vil satse i 50 år med nyinvesteringer.
• varslet bygging av flere miljøferjer, og allerede utlyst anbud på flere el-ferjer og ferjer med miljøteknologi.
• fremlagt ny maritim strategi, som har resultert i hjemflagging av flere titalls skip.
• ført en landsbrukspolitikk, som har økt investeringsviljen i landbruket.
• sagt ja til nye mineralgruver, hvor det kan skapes hundrevis av lønnsomme arbeidsplasser.
• endret utbyttepolitikken i Avinor, slik at de kan investere i flere nye flyterminaler
• sagt ja til ny oljeaktivitet, utlyst flere nye felt enn på lenge. Det vil stimulere til nye investeringer.
• kraftig økt investeringer og vedlikehold av vei og jernbane, slik at vi bygger landet for fremtiden.
• gitt positivt svar på flere vannkraftkonsesjoner slik at det kan bygges flere kraftverk.
• endret avskrivingsreglene for vindkraft, for å bedre lønnsomheten i gode prosjekt.
• endret reglene for grønne sertifikat, slik at flere fornybare energiprosjekt realiseres i Norge fremfor Sverige.
Vi har også styrket klimateknologifondet, infrastrukturfondet, ulike energiteknologiprogram, for å nevne noe. Felles for de aller fleste av disse – AP har kritisert regjeringens vedtak. Politisk spill og seminarvirksomhet fremfor langsiktige løsninger og private investeringer.
Når Giske avviser ovennevnte grep, så forstår jeg bedre hvorfor AP lot Norge bli så oljeavhengig under sin regjeringstid. I oppgangstidene de siste ti årene var oljenæringen en så sterk katalysator at man ”glemte” å legge til rette for øvrig næringsliv. Som stortingsrepresentant opplevde jeg at industriens rammebetingelser ble svekket av den rødgrønne regjeringen. AP brydde seg lite fordi det gikk så bra i oljå. Nå rammes vi trolig ekstra hardt av det. Derfor er det viktig at vi legger til rette for et mer allsidig næringsliv. Det gir norsk økonomi flere ben å stå på.
Dagens situasjon med økt arbeidsledighet løses ikke av APs forslag om økte skatter for bedrifter og folk flest. Den løses ikke av å spare mer oljepenger i utlandet, slik AP foreslo i fjor høst. Det vitner om kortsiktige analyser. Vi trenger nye, lønnsomme arbeidsplasser og vi må trygge de gode jobbene som allerede finnes. Derfor må vi både forbedre rammebetingelsene for ”grønne arbeidsplasser og industrier”, og samtidig gi oljenæringen trygge ramme. Så får Trond Giske drive politikk med to dagers perspektiv.
Giske og Ap’s reaksjoner på det aller meste, for ikke å si ALT det FrP foretar seg, er jo en naturlig følge av det Ap-dama fra nord-Norge uttalte tidligere om å med alle midler sverte FrP. Denne sverte-kampanjen kan komme til å koste dyrt for både Ap og andre partier. Vi velgere liker ikke ensidig nedrakking mellom partier.
Enda engang – jeg er grunnleggende uenig i en del av det FrP står for, bl a nedvurderingen av organisasjons-rettigheten i arbeidslivet. MEN – jeg ser at dersom landet skal ha den minste sjanse til å beholde NOE av den velferden vi har hatt i olje- og gass “rusen”, så MÅ noen områder få svære investeringer framover. Ingen andre enn FrP har vist at de er villige til dette, sjøl om amerikaneren Jerome Vitenbergs skrekk-scenario om norsk økonomi ikke blir kommentert av hverken FrP eller andre politiske partier.
Det aller viktigste med forbedringer har Solvik-Olsen påbegynt som er bedring av norsk samferdsel. MEN – han har bare begynt. I tillegg trengs en opprydning etter svake politikere gjennom flere ti-år, ikke bare sviktende satsing, men også fullstendig FEIL satsing. Et av de aller beste eksemplene er i vårt fylke Rogaland og jeg har 2 eksempler.
Ryfast, som hvis den blir ferdig, blir en av verdens lengste undersjøiske tunneler, er og blir et vanvidd, både pga trafikk-kaos og vanvittige kommende vedlikeholdskostnader og et bom-finansieringsopplegg som ikke kan gå i hop. Tunnelen, som både burde og også MÅ bli utstyrt med en reserve-løsning, blir mer enn dobbelt så kostbar som flere andre mulige og riktige løsninger med bru over Frafjorden eller Høgsfjorden.
Bryne vg. skole, som ble påbegynt for et par, tre år siden uten at fylket hadde tilstrekkelig økonomi, er et annet eksempel. På grunn av penge-nød i fylket blir skolen ned-gradert i fohold til det den burde være som Rogalands aller største videregående skole. I starten ville man bruke MINST 128,5 millioner kroner på å oppgradere et mer eller mindre bare gammelt “blikk-skur” fra etter 2. verdenskrig, og etterat flere ti-talls millioner allerede er brukt på blikkskuret, så ombestemmer man seg, og i disse dager står gravemaskiner og jevner blikk-skuret med jorda.
Jeg var hoved-verneombud da skole-planene ble laget, og i starten var jeg alene om å mene at “blikkskuret” – D-bygget i Time vgs. skole burde rives og ikke brukes mer penger på. Ca. 3 år brukte så ansvarlig hold i fylket for å innse at jeg faktisk hadde rett.
Disse to viktige eksemplene viser for meg, og burde vise for flere, at vårt største problem er ikke PARTIER, men PERSONER i politikkken som bør skiftes ut. Min påstand er at vi burde hatt større mulighet til å påvirke person-valg, og i alle fall må vi bruke de få mulighetene vi har med å gi personlige stemmer og ikke minst føre opp 6 personer fra nadre partier som vi tror på.
Det er jammen mye vrøvel en skal høre fra disse folka,allt går rett i bakken på sin egen urimelighet!
Men når allt av veier og jernbaner og næringsliv forøvrig bare dundrer forbi kan jo noen og hver
forstå hvor tungt det må være for disse selvoppnevnte fyrstene.
Hvor har GRO tatt veien forresten?
Tafatte Trond bare gjør som Hissige Helga.. Alt skal kritiseres uavhengig av om det er bra eller ei. Svertekampanjen uten rot i virkeligheten. Saken er at de ikke skjønner at folk flest gjennomskuer dem. men det er vel ikke mer å vente fra et parti som har tåkefyrsten som leder. Makan til lodott skal man lete lenge etter.
Tror Regjeringen faktisk “Glemmer” ett stort Investeringspotensiale : SKIPSINDUSTRIEN.
Langs vår langstrakte kyst, er det faktisk ikke mange igjen av de tidligere så stolte Skipsverftene som sysselsatte så mange og var/er så viktig for de lokale aktørene.
Virksomheter som mange mindre firmaer overlevde på og kunne gi ungdom sårt tiltrengt opparbeidelse av jobb erfaring. Alle spør om du har jobb erfaring idag.
Men så lenge det lokale næringsliv ligger nede for telling, er det mindre mulighet for ungdom å bygge seg ett liv i lokalmiljøet. Ungdom i sin beste alder, må sentraliseres.
Regjeringen har lagt opp til dette i mange tiår nå. Når skal de få øynene opp for de ressurser de mister på denne måten ?
Det som gjelder , er tydeligvis å få utlendinger til Norge for å utføre disse jobbene. For de nordmenn som ønsker å arbeide lokalt pga familie og venner, betyr dette store problemer. Lokale, mindre firmaer vil ikke kunne konkurrere med de større når de større firmaene kun ansetter utlendinger for å utføre de før så stolte handverktradisjoner i Norge. Norge VIL møte seg selv i døren pga denne sentraliseringen de har lagt opp til. Håper dette skjer før kyst Norge er lagt inn til de større byene, og kysten er avfolket…
Norge bør forske mer på tarebelte. Mens regnskogen i Brasil bruker ca. 30 for vokse til slik at den kan høstes kan tareskogen langs norskekysten høstes hvert år. Tareskogen er viktig for fiske, men det er også Norges regnskog.