Bedre byer for mennesker ligger som grunntanke i vårt arbeid med transportløsninger. Da må vi ta folks transportbehov på alvor. Vi gjør ikke hverdagen bedre ved ensidig øke transportkostnadene og redusere alternativene. Tvert imot – vi må gi flere innbyggere gode kollektivløsninger, med god mobil/datadekning, slik at de løsningene blir mer attraktive enn å kjøre bil. Først da vil vi oppnå gode miljøgevinster OG bedre folks transporthverdag.
I våre byer har vi et spesielt behov for å bidra til at flere velger å reise med kollektiv transport. Det handler om gode byrom, bedre miljø og effektiv arealbruk. Da må vi gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt. Siden regjeringsskiftet har det vært en kraftig satsing på jernbane og kollektivtilbud.
Jernbanebudsjettet er økt med over 50 prosent siste to årene. Det betyr over seks milliarder kroner mer til vedlikehold og investeringer, hvert år! Jernbanen gjøres mer pålitelig ved at vi nå reduserer vedlikeholdsetterslepet, etter tiår med økende forfall. Det kjøpes inn flere nye togsett enn planlagt, og det er for eksempel rundt 100 flere togavganger daglig fra Oslo S sammenlignet med ett år siden. I 2016 bruker vi over 3 milliarder kroner for å subsidiere togtilbudet slik at det er flere avganger og overkommelige priser. Passasjerveksten er enorm. Vi ser også nå endelig lys i tunnelen for godstransport på jernbanen, etter flere år nedgang. Næringslivet påpeker økt vedlikehold og derved økt pålitelighet som viktig faktor for at trenden nå snur.
Tilsvarende har vi en kraftig økning i Statens bevilgninger til kollektivtrafikk i byene – gjennom den såkalte “belønningsordningen for kollektivtrafikk”. På knapt to år er bevilgningen høyere enn det rødgrønn regjering samlet leverte i sine siste fire år. Bevilgningene er rundt 40 % høyere enn det man optimistisk planla for noen år tilbake. For vår største by Oslo, betyr det nesten en firedobling i beløpene. I 2012/13 mottok Oslo 180 mill kr i ordningen. I 2014/15 er beløpet 715 mill kr. Det er jo et paradoks at AP-Raymond og Miljøpartiet de Grønne har vært avhengig av H/FrP/KrF/V for å få råd til noen av sine valgløfter. Desto mer skuffet ble jeg da AP/MDG valgte IKKE å øke satsingen på kollektivtilbud etter de inntok byrådskontorene i Oslo i fjor høst.
Vi legger også til rette for mer sykling. I statsbudsjettet for 2016 øker vi satsingen gjennom 60 % høyere bevilgning. Det skal være trygt å bruke sykkelen i hverdagen. Med økende salg av el-sykler, så opplever stadig flere at det blir enklere å bruke sykkelen til jobb, selv når man skal tilbakelegge lengre distanser og motbakker. Det ble i 2014 bygget rundt 34 prosent mer sykkelvei enn opprinnelig planlagt. Til sammenligning realiserte de rødgrønne i snitt 30 prosent mindre sykkelvei årlig enn hva de planla.
Gulrot – ikke pisk
Det handler samtidig om mer enn bevilginger. Vi må gjøre det attraktivt å bruke løsningene. Vi jobber derfor aktivt med lokale myndigheter om å gjøre kollektivknutepunktene sentrale i byutviklingen. Dersom flere bor og jobber nær kollektivknutepunkt, så gir vi folk flest en bedre reisehverdag.
Jeg tror at mange vil velge kollektivløsninger dersom den gir komfort, fleksibilitet og forutsigbarhet. Miljøbevegelsen hevder at folk alltid vil velge bil fremfor tog og buss dersom de har valgmuligheten. Det mener jeg er et defensivt syn på kollektivtilbudet. Jeg tror kombinasjonen “tidsklemma” og digital kommunikasjon kommer til å gjøre kollektive reisemidler mer attraktive. På toget eller bussen får den reisende frigjort tid som man i den digitale tidsalder kan bruke mer fornuftig eller gøy – lese nyheter, sosiale medier, epost, jobb og lignende. På telefonen har folk også tilgang til reiseinformasjon i sanntid, og hvilke reisealternativer de har. Folk kan endre reiseatferd fordi de har informasjon på fingerspissene. Dermed oppnår man i større grad den samme fordel som bilene tidligere har vært alene om å tilby.
Jeg tror at vi alle støtter kampen for et bedre miljø, og ønsker bedre byer for mennesker. For meg handler det om å finne løsninger som fungerer, som folk liker og ønsker å ta i bruk.
