I åtte dager i juni flyttet jeg kontoret til sjøs. Målet var å høste erfaringer og innspill langs norskekysten – fra Østfold til Finnmark. I møte med mennesker fikk jeg høre om deres små og store utfordringer med å ferdes og jobbe til sjøs i Norge. Hva som fungerer og som kan bli bedre. Noen ganger små detaljer i lovverket som skaper papirarbeid og bryderi, andre ganger ønsker om store investeringer i farleder og havner. I møte med opposisjonen høstet jeg derimot bare kritikk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok ikke opp et eneste politisk tema i den påfølgende debatten. De var bare kritisk. Kritisk til at jeg reiste for mye, kritisk til at jeg ikke reiste nok, kritisk til at jeg hadde med fagfolk, kritisk til at jeg sov på turen. Ja, det var behagelig for AP og SP og sitte i feriemodus og klage. For meg var reisen derimot svært nyttig.
På 8 dager hadde vi program i ca 135 av 181 timer. Vi var ombord i 30 skip, møtte 15 havner, avholdt nesten 60 møter. I løpet av reisen fikk jeg seile med store fraktefartøy og tankskip, losbåter og redningskøyter, fylkesbåter, Hurtigruten og veteranskip. Skipsflåten er stor og variert. Men det ble også turer med loshelikopter og Kystverkets overvåkingsfly, så vel som besøk på en rekke havneanlegg og Kystverkets trafikksentraler rundt i landet.
Engasjementet var prisverdig stor, og hjertet for kysten enda større. For meg var det et skattekammer av innspill til hvordan Norge skal forbli en stor og sterk sjøfartsnasjon. Mye tyder på at vi vil se en kraftig vekst i godstrafikk i tiden fremover, og det forventes at skipstrafikken vil øke med 41 prosent frem mot 2040. Denne veksten gir muligheter og utfordringer, og vi må legge enda bedre til rette for god og sikkert transport langs kysten vår.
Større skip og økt trafikk krever bedre adkomst til havnene. Staten bidrar årlig med mange hundre millioner kroner til utbedring av farleder for skip, og det arbeidet vil ha høy prioritet fremover.
I januar 2015 lanserte regjeringen tidenes første nasjonale havnestrategi. Målet er at havnene videreutvikler sin rolle i transportnettverket. Blant annet legger vi her til rette for at overgangen mellom lasteskip og lastebil, eller tog, går så sømløst som mulig, og at havnene utvikles til effektive knutepunkt som er attraktive for vareeiere og transportører. Vi endret losregelverket, for å bidra til lavere kostnader for skipsfarten.
I juni la vi frem stortingsmeldingen “På rett kurs”. Her beskriver vi hvordan vi skal legge til rette for en trygg skipsfart og sikre at vi skjermer både mennesker og miljø for eventuelle skader om uhellet likevel skjer. Den forventede veksten i skipstrafikken krever at vi forbereder oss enda bedre, slik at vi unngår at det blir flere ulykker og akutte utslipp. I tillegg må vi sikre at vi bedre skjermer både mennesker og miljø for eventuelle skader om uhellet likevel skjer.
Nå jobber vi med en revisjon av havne- og farvannsloven. Vi ønsker med dette arbeidet å se om loven sikrer gode nok havner og en effektiv og trygg sjøtransport, som med sitt miljøfortrinn hevder seg i konkurransen med andre transportformer.
Jeg er opptatt av at politisk arbeid ikke skal være noe man driver med i møterom. For å sikre at infrastrukturen og rammebetingelsene er gode nok langs transportåren som mange kaller Norges riksvei nr. 1, ønsker jeg som samferdselsminister å oppleve og få høre om erfaringene til de som arbeider og lever langs kysten til daglig.
Jeg hadde en fantastisk tur langs kysten i juni, og møtte flotte mennesker i en viktig og tradisjonsrik maritim klynge. Deres mange og gode innspill lover jeg å ta med meg videre. Ved hjelp av disse skal jeg arbeide videre med å lage de riktige strategiene om Norge som fortsatt en stor og sterk sjøfartsnasjon. Og forhåpentligvis har også opposisjonen fått satt sjøbein innen da, slik at Stortinget kan diskutere politiske realiteter fremfor bare å kritisere at regjeringen møter næringslivet på havna.
