Bedre veier sør og nord for Trondheim. Det er regjeringens mål, og det skal vi realisere. Arbeiderpartiet har protestert heftig. Det er skuffende, men ikke overraskende. I AP-styrte kommuner over hele landet ser vi at AP vil nedskalere og utsette veiprosjekter. Men i Trøndelag er APs spill rundt veiprosjekter enda mer tvetydig enn andre steder. På den ene siden utfordrer AP regjeringen i media, og ber oss starte veiprosjekter tidligere enn det den rødgrønne regjeringen hadde planlagt. Og det gjør H/FrP- regjeringen. Men da protester AP. I Stortinget advarte AP til og med mot det de kalte regjeringens veibonanza. Ikke lett å bli klok på slik oppførsel, men i regjeringen tar vi APs kritikk som et kompliment.
Nå konstaterer jeg at Trondheim AP likevel har bestemt seg for å støtte opp om regjeringens linje, og mener at E6 skal bygges som firefelts motorvei. Beslutningen ville regjeringen tatt uansett, men det er bra at AP velger å spille på lag. I andre deler av landet velger AP å kjempe mot regjeringens veiprosjekter.
Hvorfor er dette viktig? Fordi vi bygger samfunnet vårt. Bedre vei stimulerer til næringsutvikling og gjør hverdagen enklere og mer fleksibel for pendlere og familier. Det handler om mobilitet. Samtidig skal vi kutte utslipp fra biltransport. Derfor stimulerer vi til kjøp og bruk av stadig mer miljøvennlige biler. Utslipp fra en gjennomsnittlig nybil er nesten halvert siste ti år. Den utviklingen vil fortsette. I mine møter med den globale bilindustrien peker fremtidsbildene mot biler som er tilnærmet utslippsfrie. Og den hverdagen kommer trolig raskere enn vi i dag tror. Ikke fordi politikere forbyr bestemte biltyper eller øker avgiftene, men fordi en global næring nå er i bevegelse. Teknologien begynner å bli moden, kostnadene reduseres, og produktene blir bedre. Forbrukerne liker rett og slett moderne, miljøvennlige biler. Det vil gi betydelig reduksjon i miljøskadelige utslipp, samtidig som det bidrar til god mobilitet.
Så har vi et spesielt ansvar for å sikre at byene våre er gode å bo i. Vi må ikke drukne oss selv i kø og kork. Derfor vil regjeringen støtte spesielt opp om de største byområdene for å utvikle bedre kollektivløsninger. Mens tidligere regjeringer i stor grad har overlatt byene til seg selv når store løft skal gjøres, vil H/FrP-regjeringen bidra med å dekke halvparten av investeringskostnadene. I godt samarbeid med KrF/V gir vi rett og slett byene bedre muligheter til å utvikle seg i miljøvennlig retning. Derfor kan politikerne i Trondheim nå snakke om at de har ca fire milliarder kroner ekstra til å utvikle transportsystemene i og rundt byen. Ikke fordi de prioriterer lokalt, men fordi en borgerlig regjering har valgt annerledes enn forgjengere sine.
Vi skal bidra til et bedre kollektivtilbud, til tryggere og raskere sykkelveier, og ikke minst – sikre at det fungerer hver dag. De neste månedene skal det testes ut små, selvkjørende busser rundt omkring i landet. Det tegner konturene av et kollektivtilbud som blir mer finmasket og attraktivt. Små busser som tar deg forsiktig til og fra de større knutepunktene, hvor man går over i større og raskere kjøretøy – det være seg buss eller tog. Derfor har vi kraftig økt satsingen på jernbane. For første gang på tiår reduserer vi forfallet på jernbanen. Togene må gå i rute, vognmateriellet og infrastrukturen må fungere.
Jeg har merket meg at AP de siste dagene ikke har tegnet mange visjoner om hvordan man kan gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt slik at flere velger det frivillig. I stedet har fokus vært på frykten for at folk velger bilen. For AP har da løsningen vært at de må ødelegge for bilen. For meg er løsningen å gjøre kollektivtilbudet bedre. Gjennom kraftig vekst i bevilgningene, gir vi nå politikerne i Trondheim en unik mulighet. Ikke misbruk den.
