Regjeringspartiene må snart ta et standpunkt om petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Spekulasjonene om resultatet er mange. Det synes klart at SV ikke får gjennomslag for varig vern. Det er bra. Men det virker som AP heller ikke vil trumfe gjennom oppstart av en konsekvensutredning, men vil akseptere at det innhentes mer kunnskap. Det er ren treneringstaktikk. Arbeiderpartiet bør tenke seg om to ganger før de lar SV få trenere oljepolitikken ytterligere.
Da Bondevik II regjeringen i 2004 påpekte behovet for mer kunnskap var AP veldig klare på at dette bare var trenering og “indremedisin” for daværende regjeringspartier. I sist stortingsdebatt om norsk oljepolitikk – 14.06 2004(!) sa APs Sylvia Brustad:
”Det er bra at Regjeringa nå gjenåpner for leting i Barentshavet, men det er blitt skapt en usikkerhet om den framtidige letinga i Barentshavet. […] At Regjeringa vil avvente resultatene av de tre prøveboringene som de nå har åpnet for, før de vil ta stilling til om det skal lyses ut flere blokker, er sikkert velegnet som indremedisin i Regjeringa, men det er ikke et velegnet virkemiddel for å skape forutsigbarhet for oljenæringa, og heller ikke for den nordlige landsdelen, som nå ivrer etter å holde på den gløden som Snøhvit-utbygginga så langt har skapt.”
Dagen før, 13.06.04, skrev APs Helga Pedersen følgende i en VG-kronikk:
”Vi ser med optimisme på det Oljemeldingen sier om Barentshavet. Det finnes imidlertid én uklarhet, som vi har tatt opp med oljeminister Steensnæs i brevs form. I meldingen sier han at regjeringen vil avvente resultatene av de tre meget spennende boringene som starter i november, før den sier ja til leting i nye områder. Vi ønsker ikke nye pauser neste år. Vi trenger kontinuitet. Nye boringer må skje allerede høsten 2005 og fortsette til alle muligheter er utforsket.” […] ” Vi ønsker å bli kvitt det subsidiestempelet vi har fått, men da må vi få lov til å ta i bruk de ressursene som ligger rett utenfor stuedøra vår.”
Jeg håper AP husker hvilken utålmodighet de hadde når andre partier surret seg inn i tåkelegging og nye runder med “kunnskapsinnhenting”.
Det er også verdt å merke seg at SVs landsstyremøte for to dager siden sa vi egentlig har de nødvendige rapporter til å skrive en konsekvensutredning. Det er jo en grei bekreftelse, som gjør jobben enklere og raskere for en FrP/Høyre regjering etter valget i 2013.
“Fagrapportene som er lagt fram i forbindelse med rullering av Forvaltningsplanen, er en solid og bred faglig dokumentasjon av miljøet, ressursene og menneskelig aktivitet samt ulike konsekvenser av oljeboring og uhell i disse meget sårbare og naturrike områdene. En konsekvensutredning etter petroleumsloven § 3-1 for dette havområdet vil i all hovedsak være en redigert versjon av foreliggende rapporter, men med fokus på åpning av områdene for oljeleting.
Så oppfordring til Arbeiderpartiet: Nok surr nå…
Det har ingen ting med selve oljeborringen å gjøre.
Det det dreier seg om,er at Fiskeridirektoratene, delvis sammen med Skipsdepartementet i løpet av de siste par år ha klart å ødelegge hele fiskerinasjonen Norge.
Med det menes den mer enn 9000 år gamle strukturen som har fått fiskere til å stå på i storm og stille, og hvor ungdommen tar over etter hvert som de eldre må gi seg.
Nøyaktig det samme som skjedde i 1980 da strukturen ombord i handelsflåten ble radert ut av fikse ideer.
En handelsflåte som går tilbake til de første seildrevne skip.
Konsekvensene av denne fikse ideen er at nordmenn ikke kunne gå ombord i disse skipene lenger, og er nå fylt av kinesere, polakker, spanjoler portugisere i stedet.
Rederne måtte starte skoler for mannskap og offiserer andre steder, som på Philipinene oa.
Til en hver tid hadde det vært 40 000 nordmenn i arbeid i mange hundre år. I løpet av en time i 1980, ble hele strukturen ødelagt pga en fiks ide fra mennesker som aldri hadde vært i befattning med noe som helst som hadde med yrket å gjøre.
Nøyaktig det samme har nå skjedd med fiskeflåten.
Strukturen er nå ødelagt, og er ikke lenger mulig å rette opp.
Fiskerne selger unna for hare livet, men der er få å selge dem til.
To store garnbåter med fire manns besettning gikk ad dundas like i nærheten, røk i forige uke.
Det er ikke råd å skaffe mannskap lenger.
Sjarkene forsøkes selges eller ligger ved land kysten rundt.
Ingen ungdommer er så dum at de begynner å fiske, og anbefales det heller ikke av eldre fiskere.
Sjarkfiskerne er fra 50 til over 80 år. Om ti år er der ingen tilbake.
Du kan få kjøpe moderne hus for Kr 50. 000.-.
Så mange du vil ha.
Her jeg bor nå på Mørekysten var der 30 båter i sving for 4 år siden, nå er der tre fire igjen i aktiv fiske.
Fiskerne har i mange år visst, at polittikkerne har ønsket å få fjernet de minste båtene som sjarker og garnbåter, og la de havgående trålere og større båter renske kysten.
Derfor gir de også ved lobbyvirsomhet kvotene til de store.
Staten driver forettningsvirksomhet ved å selge tilatelse til å fiske.
Ungdommer som vil begynne å fiske, må betale kr. 100 000.- for noe som er en løyve.
Så dum er de ikke. De vet at det er korupsjon.
De nekter å gå ombord i båtene og går heller arbeidsledig.
Nav truer med boykott av ledighetstryggd og sosial støtte.
Versågod, da sulter vi heller i hjel.
Så hvorfor kan ikke polittikkere bestemme seg.
De vil ha olje.
Utenfor Lofoten, utenfor Vesterålen mm.
Så hvorfor gjør de det da ikke? Alt er ferdig utredet for lengst.
Grunnen?
Frykten som kribler opp nakkeskinnet. Lønnen sin.
For de advarslene de har fått i flere år nå er blitt virkelighet.
Kystfisket er ødelagt. Den er kolapset av samme grunner som handelsflåten.
De som har større båter igjen, søker å få ombord Kinesere og andre utlendinger, enkelte forsøker å registrere båtene i utenlanske foretak.
Rettsakene hoper seg opp og fiskerne vinner i retten.
Mens direktoratene anker til høyesterett i de enkleste saker som aldri kommer inn for dørene.
Årsak kaos og panikkhandlinger.
Lurer du på hvorfor noen ikke kan bestemme seg`?
Middagsmaten sin.
Ikke fiskerens sin, det har de aldri brydd seg om før, heller ikke sjøfolks middag.
Plutselig.
Og nå er det for sent.
Jeg har vært i møter med eldre trålerskippere og andre i sjarker osv.
Konklusjonen er i et forsøk på å redde fiskeflåten er.
Gi halvparten av ansatte i direktoratene sparken.
Ta styringen med sjarkflåten og frisette den for alle påbud og kvotebestemmelse og gå tilbake til det samme systenet som har eksistert i tusenvis av år.
Arbeide på egen rissiko, uten innblanding av landkrabber over hodet.
Problemet er bare at det er rotet så til, at det vil ta år å rette opp igjen det landkrabber har rotet til, at det er ingen som tror det går.
For selv om der bare var en sjark tilbake på kysten, ville det være 1000 ansatte som biter seg fast i pulten og skal kommandere hva denne ene skal gjøre.
Det vet fiskerne.
Og derfor er det bare å borre i vei.
Dere vet uansett ikke hva dere gjør.