Her om dagen ble jeg kontaktet av en journalist. Vedkommende hadde funnet informasjon om at jernbanen hadde brukt nesten to milliarder kroner på konsulenter og innleid arbeidskraft (vektere m.m.). Arbeiderpartiet var i harnisk – krevde at jeg tok grep og ryddet opp. Hva hadde jeg å si til mitt forsvar?
Jeg likte selvsagt ikke dette. Som FrP’er ønsker jeg å redusere konsulentbruken i offentlig sektor. Ja, jeg jobber jo for å redusere byråkratiet i offentlig sektor generelt. Våre skattepenger skal brukes til å produsere tjenester vi ønsker oss, ikke ha mange “papirflyttere” og “konsulenter” som lager nye regler, har lange seminarer etc etc.
Kan dette være riktig, tenkte jeg? Med H/FrP regjeringen har vi tross alt snudd trenden. Nå jobber det færre i departementene, ikke flere. Veksten i antall ansatte i direktoratene er kraftig redusert sammenlignet med rødgrønn regjering. Derimot jobber det flere politifolk, flere veiarbeidere, flere professorer. Men den veksten er har vi ønsket oss. Vi har jo bevilget mer penger til politiet, til veiinvesteringer og til universitetene. Men konsulenter…?
Nå ser jeg veldig positivt på saken, ja jeg vil si saken er en gladsak! Hvorfor? Fordi tallene viser at ca 2/3 av konsulentbruken skjedde i 2011-2013. Konsulentbruken i jernbanen er nesten halvert siste tre årene. Arbeiderpartiets klaging rammer dermed de selv – legger man tallene til grunn så var konsulentfesten enorm under rødgrønn regjering.
Men pressen valgte ikke den vinklingen. AP fikk klage, og leserne fikk knapt informasjon om konsulentbruken da AP styrte. Det er dessverre for mange eksempler på at den som kritiserer ikke trenger stå ansvarlig for sine egne handlinger. Det er lov å kritisere dagens regjering selv om man viste langt dårligere resultater selv. det gir ikke en opplyst befolkning.
Jeg mener ikke si at vi er i mål. Vi skal jobbe ytterligere for å sikre at skattebetalernes penger brukes mest mulig effektivt. Den jobben må skje kontinuerlig. Men Arbeiderpartiets kritikk vitner om at de er tilnærmet blinde for selvinnsikt om deres egne resultat. Derfor bør innbyggerne i dette landet se forbi overskrifter med anklager, og spørre seg – får jeg virkelig riktig perspektiv av det jeg leser?
