Jeg ikke skryte på meg nordnorsk blod. Jeg er Jærbu, har vokst opp uten både midnattsol og mørketid. Likevel har Nord Norge en kjær plass i hjertet. I mine 5 år som samferdselsminister fikk jeg gleden av å valfarte i landsdelen. Jeg besøkte så godt som samtlige riks/europaveier, flyplasser, trafikkhavner og jernbanestrekninger. Jeg har minner fra en lang rekke fylkesveier, industri- og transportbedrifter, samfunnshus og boliger.
Mange steder ble det konstatert det var første gang en samferdselsminister kom for å oppleve nærområdet og snakke med innbyggerne. Selv om jeg utvilsomt har et mindre «fargerikt» språk enn vertskapet mitt, var jeg aldri i tvil om at fellesskapet og forståelsen var stor. Landsdelen har enorme ressurser både i folk og natur. Bedre infrastruktur er viktig driver for å utnytte det bedre.
Erfaringene mine bidro til at veibevilgningene til Nord Norge nå er mer enn tredoblet. Statens kjøp av tjenester fra Hurtigruten ivaretas og nye skip settes inn om kort tid. Flyplassene har opplevd betydelige investeringer og vedlikehold for å opprettholde eller øke kapasiteten. Det gleder meg når man ser økt eksport, blant annet av levende sjømat, fordi infrastrukturen er styrket. Det viser at god infrastruktur styrker næringslivet og lokal verdiskaping.
Men alt er ikke vel. Jeg kjenner meg igjen når mange klager på fylkesveier i dårlig forfatning – jeg har jo opplevd det selv. De må utbedres. Det som derimot skurrer er nå Senterpartiet i nord protesterer. Ka’ farsken!? Det er jo Senterpartiet som styrer over fylkesveiene i nord! Ja, fylkesveiene eies faktisk av fylkeskommunen, ikke regjeringen. Det er oppsiktsvekkende når Senterpartiet later som om det ikke er tilfelle.
Jeg blir dessverre ikke overrasket over forfallet på fylkesveiene– det samme skjedde jo med riksveiene de åtte årene SP styrte samferdselsdepartementet. Da forfalt også riksveiene i nord, og pengestrømmen til landsdelen var knapt 1/3 av i dag. Senterpartiets bidrag var i stedet negativt, da de valgte overføre ansvaret for ytterligere tusenvis av kilometer riksveier til fylkene, uten at det fulgte særlig vedlikeholdsmidler med. Senterpartiets forsøk på å kritisere regjeringen blir derfor historieløst.
Nå viser regnskapstallene at kommuneøkonomien er blant den beste på flere tiår. Man skulle tro det handlingsrommet ble brukt positivt, men fylkesveiene når fortsatt ikke opp på SP/APs budsjetter. Det gjør de heller ikke i Stortinget. Arbeiderpartiet fremmet i Stortinget et forslag til alternativt statsbudsjett for 2019 som kraftig økte bilavgiftene men kuttet i fylkesveier. SPs andre makker, SV, vil jo som kjent kutte rundt 5 milliarder kroner fra veibudsjettene, for å prioritere jernbane i sentrale Østlandet. Det er dårlig tilnærming dersom man skal prioritere opp nedslitte veier. Noen tror Senterpartiet skal grave dypt i statens lommebok for å løfte landsdelen. Faktum er jo at SP foreslår å redusere oljepengebruken, ikke øke den. Det finnes bare et eksempel på at SP mente et formål var så viktig at man måtte øke pengebruken totalt, og det var for å finansiere mottak av flere asylsøkere. Jeg skal ikke ta den debatten nå, men jeg vet at det ikke gir økt satsing på verken vei eller jernbane i Nord Norge.
Dersom man nå faktisk skal få orden på fylkesveiene i nord, så trenger man ikke fire år til med lokale rødgrønne politikere som fraskriver seg ansvaret for fylkesveier og infrastruktur. Man trenger politikere som tar grep, tar ansvar og faktisk prioriterer. FrP gjorde det med riksveiene da vi fikk makt. Jeg vet at mine partikollegaer kribler i fingrene etter å gjøre det samme med fylkesveiene.
