I DNs spalter 4. juli 2000 luftet DNBs daværende sjefsøkonom en idé – hva om oljepengebruken øker med 30 mrd. kroner over de neste ti årene? Daværende finansminister fra Ap avviste forslaget kategorisk i sitt svar 10. juli 2000 – en slik vekst i oljepengebruken ville være høyst uansvarlig. Ti år senere ser vi at oljepengebruken er økt med ca 85 mrd. kroner (i faste kroner), og utgjør en langt større del av norsk økonomi nå enn da. Veksten omtales av AP nå som ansvarlig. La oss derfor slå fast at Oljepengebruken handler mer om politikk enn vitenskap.
AP fortsetter dog å kreve definisjonsmakt over rett og galt i økonomisk politikk. I DN 22.02.12 forsvarer Statssekretær Hilde Singsaas handlingsregelen for enhver pris. Dessverre mangler forsvarsverket logisk holdbarhet. La meg være presis:
Singsaas sier at investeringer må forventes å gi mer tilbake enn det vi legger inn. Jeg er enig. Kan Singsaas da forklare hvorfor AP fastholder lyntogprosjektet til 900 mrd. kroner, som er samfunnsøkonomisk ulønnsomt, mens hun mener FrP må legge bort forslag om å realisere flere samfunnsøkonomisk lønnsomme veiprosjekter?
Singsaas begrunner regjeringens begrensninger i veiprosjekter med at ”også investeringer må innpasses innenfor et forsvarlig aktivitetsnivå i økonomien.” Men hvordan kan hun da i samme innlegg forsvare at oljepenger kan brukes utenfor handlingsregelen dersom de investeres på norsk sokkel? Betyr ikke et ”forsvarlig aktivitetsnivå” noe når det er oljeselskap som tar beslutningene?
Jeg tror ikke presset i økonomien blir skyhøyt om 10 mrd. kroner brukes til veiinvesteringer, mens det blir fraværende om pengene i stedet brukes til oljeinvesteringer. Videre ignorerer Singsaas at veiinvesteringer, når de er ferdigstilt, vil redusere presset i norsk økonomi, fordi man fjerner flaskehalser i infrastrukturen. Investeringer i oljesektoren vil derimot primært øke finanskapital i oljefondet, ikke fjerne flaskehalser i realøkonomien.
Dernest har Singsaas ikke fått med seg at det ikke bare er oljeinvesteringer som gjøres utenfor handlingsregelen. Det blir også brukt oljepenger til aksjekjøp og egenkapitaltilførsel til statlige selskaper, utenfor handlingsregel. I VG 23.02.11 lovet statsminister Stoltenberg å tilføre opp mot 60 mrd. kroner i statlig kapital til norske bedrifter innen industri, fisk og fly. Hvorfor vil ikke disse 60 mrd. kronene skapt press i økonomien? Kan Singsaas med hånden på hjertet si at også disse selskapene leverer superprofitt som oljenæringen? Singsaas må gjerne forsøke å fordumme mitt innlegg, men jeg vet utmerket godt hva jeg skriver om.
Ja, oljeinvesteringer gir åpenbart en mer synlig avkastning enn veiprosjekter, derfor liker Singsaas slike investeringer bedre. Men de er jo primært drevet av bedriftsøkonomisk lønnsomhet, ikke samfunnsøkonomiske betraktninger. I USA har man anslått at nasjonens investeringer i USAs Interstate Highway System ga 6 dollar tilbake for hver dollar investert. Kanskje man skulle sett på samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter også i Norge når oljeformuen skal plasseres for fremtidige generasjoner? Det er nettopp poenget med FrPs kritikk. Vi ønsker å investere mer av oljepengene, ikke forbruke mer.