Et uavhengig utvalg har gjennomgått FNs klimapanels organisering og arbeid. Utvalget kom i går med delvis krass kritikk mot klimapanelets organisering. Bedre kildekritikk, bredere utvalg av forskere og mer åpenhet er blant ankepunktene.
Kritikken som har fremkommet mot klimapanelet har vært berettiget, og jeg håper utvalgets rapport medfører endringer.
Norge bør nå kreve reformer av klimapanelet, inkludert å sette en tidsavgrensing for lederstillingen i tråd med utvalgets anbefaling. Vi kan ikke fortsette å lojalt forsvare klimapanelet i frykt for at endringer og kritikk vil påvirke de vitenskaplige konklusjoner som legger grunnlaget for norsk klimapolitikk.
Kritikken mot FNs klimapanel må resultere i lederskifte og endringer i organiseringen. Jeg tviler likevel på at regjeringen blir en pådriver for nødvendige reformer. Regjeringen forstår åpenbart ikke alvoret når Miljøvernminister Erik Solheim tolker kritikken mot klimapanelet som bevis på klimapanelets fortreffelighet.
Utvalget etterlyser både mer åpenhet i prosessene og åpenhet ovenfor forskere med alternative årsaksforklaringer. Til Aftenposten sier Erik Solheim derimot at rapporten er et tilbakeslag for klimaskeptikere, og han velger å tolke rapporten som en seier for det vitenskaplige grunnlaget til Klimapanelet, til tross for at utvalget IKKE hadde som mandat å vurdere de vitenskaplige hypoteser. Solheims kommentar er litt krampaktig, og viser hvorfor han ikke vil være en pådriver for reelle reformer.
Vi skal huske at i norsk klimadebatt har SV til stadighet hevdet at ingen seriøse forskere er uenig i klimapanelets konklusjoner, samt at eventuelle kritiske røster er ”kjøpt og betalt” av oljeindustrien, slik SV leder Kristin Halvorsen sa i sin landsmøtetale i 2007.
“Kjøpt og betalt” er ikke alltid så konkret.
I de fleste samfundslag og grener foregår en ganske stor grad av “lobbyvirksomhet”.
Misjonering fungerer etter samme prinsipp og det gjør det også i forskning.
Det er uungålig.
Nå hadde jeg en samtale med en av landets forskere angående en side av forskningen som jeg visste ingen hadde tenkt så mye over og det var klodens evne til å oppmagnitisere energi for så å avgi den til atmosfæren og ut i bestemte intervaller.
Nå skal jeg ikke gå inn på detaljene her, men i hvertfall reagerte han med:
“Det har vi ikke tenkt på, mener du at det er slik det virker?”
Og: “Det må jeg ta opp til vurdering med andre.”
Nå har jeg ikke lest avhandlingen, men vanlig vis drukner ting i mengden.
Nå er jeg ikke lønnet forsker, og da vet man jo at det har liten interesse.
Men jeg vet at det finnes en grunnfunksjon i tillegg til den forskningen som er gjordt.
Men om man ikke kjenner til denne funksjonen, så vil jo uansett et hvert tiltak for å hindre forurensing være av det gode.
En fyrbøter tidligere tenkte ikke å mye på atmosfæren, men en skorstein der soten veltet ut, var et tegn på en dårlig fyrbøter. Og det skaffet han mye ekstraarbeid.
Så etter min mening er ikke forskningen bortkastet, men å sitte å vente på et resultat om forurensingen er menneskapt eller ikke, blir jo som fyrbøtere skulle vente på at noe skulle finne på å forske på hvor røyken blir av før han fikk skifte brenner.
Fordi om han gjorde det, ville man jo ikke kunne forske på den røyken eller hvor den ble av.
Vi bør jo uansett om den er menneskapt eller ikke bestrebe oss etter å finne alternative løsninger på de gjenstandene vi produserer.
Er fokus rettet mot de må tingene, følger de store etter.
Så egentlig gjør vi ingen ting med klimet selv, vi forlanger at andre skal gjøre det.
Fordi vi pumper opp olje og tjener fett på den.
Så må man kjøpe klimakvote, Det spiller ingen rolle for oss, vi pumper bare opp mere olje for å dekke det igjen.
Og slik forsetter vi til der ikke er mer olje igjen.
Har vi da vært med å bidradd til CO2 reduksjon når brønnen er tom”.
Nei, vi har ikke det.
Det eneste vi har bidradd med er at fremtidens mennesker ikke får fyr på oljelampen sin.
Hvorfor? Fordi en eller annen tullig har funnet ut at man må jo ikke forurense havet med fiskeavall.
Alt må på land.
Hvor kom oljen fra?
Og så brenner vi opp millioner av lik.
Hvor kom humusen fra?
Det jeg tror bør gjøres er som de gamle egypterne gjorde, det er å henvende seg til en uavhengig flokk filosofer, som kan se helhetlig og som ikke er bunnet av eget statusjag og økonomi.
At vi må ha den aller beste kontroll med klimapanelet er essentielt.
At Solheim mener at alt er fortreffelig, viser igjen den vitenskapelige amatøren som forsøker å gratisurfe seg frem på den politiske arena uten kritisk å vurdere sin politiske mynt. Den sørger han for å belaste skattebetalerne, uansett.
At CO2 innehar en ytterst ørliten prosent av jord atmosfærens volum, og tillegges all vekt for elendigheten, er et spørsmål som ennå ikke er fullstendig besvart.