FrP vil investere litt mer av vår oljeformue for å øke framtidig velstand og produksjonsevne. Vi har derfor foreslått å endre på dagens handlingsregel for oljepengebruk. Hensikten er ikke å bruke opp pengene. Poenget er å investere oljeformuen bedre. Jeg er uenig med AP som hevder vi ikke kanskje skille mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet.
La meg derfor beskrive Frps prinsipper kort:
– Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
– Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.
– Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).
– Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning
Dette vil muliggjøre at man disponerer noen av oljefondets 3500 milliarder kroner mer pragmatisk for å styrke vår nasjonale verdiskaping. Vår velstand avhenger primært av verdien fra vår nasjonale verdiskaping, ikke avkastningen fra oljefondet. Derfor bør litt mer av finanskapitalen konverteres til nasjonal realkapital, slik at vår arbeidsevne kaster mest mulig av seg.
Jeg er uenig med regjeringen som hevder mer investeringer i dag må følges opp av tilsvarende økte skatter/reduserte pensjoner i morgen. Jeg er overrasket over at regjeringen ser bort fra at lønnsomme investeringer gir økte inntekter ved at flaskehalser i økonomien bygges ned og innovasjonsevnen økes. Hvilken bedrift overlever i lengden om den bare investerer renteinntektene fra tidligere overskudd?
Regjeringen er i mot å skille forbruk og investeringer, og hevder i debatt mot FrP at statsbudsjettet må ha en samlet oversikt over oljepengebruken. En slik kritikk mot FrP blir urimelig, siden Stoltenbergs budsjettsystem allerede har to tappekraner. En går inn i statsbudsjettet, og begrenses av handlingsregelen. Den andre går inn i statlige selskaper og Oslo Børs, definert som ”Formuesomplassering” utenfor handlingsregelens domene. Der tilføres norsk økonomi titalls milliarder oljekroner årlig gjennom oljevirksomhet, vindmøller, strømnett, flyselskap, flyplasser og banker. Det spesielle er at infrastruktur som strømnett og flyplasser kan få ekstra oljepenger mens vei og jernbane ikke kan få det.
Grovt sagt er FrPs innspill på dette punktet at all samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur bør kategoriseres som ”formuesomplassering”. I realiteten er uenigheten da om man skal se på veier og jernbane som investering eller løpende kostnad. Så langt har regjeringen lagt seg på sistnevnte – jeg er uenig i den vurderingen. Hvorfor er det ansvarlig å gi oljepenger utenfor handlingsregelen til et flyselskap, men uansvarlig å bruke de samme pengene til å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme veier og jernbaner?
Dagens Næringsliv skrev 29.03.12 om hvordan en raskere bygging av intercity-jernbane rundt Oslo vil øke den samfunnsøkonomiske nytteverdien med flere titalls milliarder kroner. Fremfor å vente til 2046 får vi langt mer igjen for pengene om den realiseres i løpet av ti år. Dette eksempelet illustrerer hvorfor man bør ha større fleksibilitet til å konvertere mer av finansformuen i utlandet til realkapital på hjemmebane.
Regjeringen antyder at økt oljepengebruk vil medføre økt inflasjon. Analysen er riktig dersom vi var en lukket økonomi med full kapasitetsutnyttelse. Da ville økt pengemengde medført prispress på en gitt varemengde. Norge har derimot stor mulighet for import, og en ny tilnærming til vei og jernbaneutbygging gjør at vi kan planlegge mer langsiktig, få mer rasjonelle prosjekter og i større grad lokke inn utenlandsk entreprenørkapasitet til å øke norsk infrastrukturutbygging. Det er oppsiktsvekkende at Bakke ikke tar importmuligheten i betraktning når investeringer skal gjennomføres.
La meg også minne om at Kommunalbanken, som er 100 % statlig eid, har finansiert 21 veiprosjekter i Norge, med totalt lån på 22,2 mrd kr. Men Kommunalbanken låner ikke ut statens penger – oljefondets enorme pengebinge er forbudt område. Nei, den henter 97 % av sin kapital i utlandet, fra utenlandske banker og investorer. Dermed er vi i den merkverdige situasjon at Norge låner ut oljepenger billig til Tyskland for å finansiere tysk veibygging, og låner inn penger dyrt fra utlandet for å finansiere norsk veibygging. Mens Tyskland får låne oljepenger til 1,8 % rente, så betaler enkelte bomprosjekter i Norge hele 6,5 % rente for sine lån.
Dermed rakner regjeringens argument om at bompenger hindrer økt press i norsk økonomi. Faktum er at presset i økonomien mens veiutbygging pågår blir like stort uavhengig av om man tar inn oljepenger fra oljefondet eller låner penger fra utlandet gjennom Kommunalbanken.
La meg til slutt presisere at FrP IKKE har sagt at oljepengebruken til forbruk skal begrenses til 2 %. Jeg har derimot sagt at det er naturlig om grensen for bruk av oljepenger til forbruk er lavere enn dagens 4 % dersom infrastruktur holdes utenom. Jeg er dog svært uenig i at en grense på 2 prosent må medføre velferdstap. I så fall opplever vi allerede “Hollandsk syke”, hvor oljeformuen gjør at vi lever over evne. Tenk over det – dersom all skattevekst samt 2 prosent av oljefondet er for lite til å dekke nasjonens velferdstiltak, da kan Johnsen i det minste innrømme at han ikke har til hensikt å sette av særlig mer penger til investeringer, slik handlingsregelen i utgangspunktet forutsatte. Det er jo også en bekreftelse på at dagens oljepengebruk ikke brukes med et generasjonsperspektiv.
