Hurra for Senterpartiet

Hurra for Senterpartiet og Ola Borten Moe! Senterpartiet i Sør Trøndelag lover nå å kjempe FOR gasskraftverk i Midt Norge – UTEN krav om CO2-rensing ved oppstart. I dette bryter de med regjeringens etablerte politikk, inkludert utsagn fra SPs leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Så sent som 07.06.10 stemte SP og Ola Borten Moe IMOT et forslag fra FrP om å tillatte gasskraftverk uten krav om Co2-rensing ved oppstart. Nå får vi støtten fra SP likevel. Bedre sent enn aldri. Her er det grunn til å glede seg, og FrP vil derfor fremme vårt forslag på nytt. Nå kan det få flertall i Stortinget. Gjennomslag i sin egen regjering får de ikke, derfor er Stortinget arenaen for en slik debatt.

FrP vil foreslå at man får bygge gasskraftverk i Norge uten krav til CO2-rensing ved oppstart, men at gasskraftverkene skal være tilrettelagt for rensing. Noe annet vil være urimelig strengt. Co2-rensekravet fra regjeringen er symbolsk viktig for SV. Det er dog bare få dager siden Statkraft fikk grønt lys for å bygge et 3. gasskraftverk i Tyskland. Hvorfor mener regjeringen det er greit at den norske stat bygger urenset gasskraftverk i Tyskland, men nekter den samme mulighet i Norge?

Et gasskraftverk i Midt Norge vil sannsynligvis ligge i Elnesvågen i Møre og Romsdal. Alle øvrige gasskraftprosjekt i regionen har den rødgrønne regjeringen klart å legge på is. Jeg var på Elnesvågen for ett par år siden. Stedet er perfekt for gasskraftverk. Man kan lukte gass på Ormen Lange, du hører nesten knitringen fra Statnetts ledninger. Behovet for å bygge ny infrastruktur er minimal – behovet for kraft er stort. Jeg har løftet frem kraftprosjektet i Stortinget mange ganger, men stortingsflertallet lar seg ikke rikke. Inntil nå – kanskje…

En pragmatisk løsning kan være at regjeringen offisielt skrinnlegger renseplanene på Kårstø, men starter et renseprosjekt på Fræna. Da kan Stoltenberg pakke inn Kårstø-fiasko og fremstille det som en forbedring totalt sett, en tilnærming han er ekspert på. Man kan la Sargas (eller andre) få bygge et integrert renseanlegg, og staten garanterer en pris pr tonn Co2 levert. Det blir langt billigere enn rensing på Kårstø og Mongstad. Behov for statlig forskningsbidrag blir lite, og Co2-renseaktøren må ta risiko. Oppsiden er at vi får testet ut en langt større bredde teknologier enn Mongstad (som i utgangspunktet kun kan teste ut renseteknologi som skal hektes på eksisterende anlegg).

Jeg håper derfor Borten Moe sørger for at rødgrønne stortingsrepresentanter fra Midt Norge rydder plass i kalenderen sin når forslaget skal stemmes over i Stortinget. Det er jo så leit viss man tilfeldigvis er ”bortreist” når viktige saker skal avgjøres i Stortinget. Det skjedde jo som kjent da Stortinget forrige vinter skulle stemme over FrPs forslag om å bruke de mobile gasskraftverkene. I forkant hadde både AP og SP vært svært aktive i media i Midt Norge, med krav om å starte de mobile gasskraftverkene. Dessverre var de nesten alle forhindret fra å møte i Stortinget den dagen saken ble avgjort. Jeg håper slike ”tabber” ikke skjer igjen. Inntil videre velger jeg å leve i illusjonen av at Sør Trøndelag SP mener det de sier.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

2 Comments

  1. Egentlig burde man vel prioriterte atomkraft?

    For uansett hvilke drømmer man har eller ikke, og uansett hvilke fobier man strever med, så vil utviklingen gå videre og behovet for energi vil stige.

    Dette vil være prisdrivende fordi via aldri kan dekke næringslivets økte behov via såkalt fornybar energi. Ikke om vi “tapetserte” landet med vindmøller!

    Og uansett hva Norge gjør eller ikke gjør, så vi andre nasjoner rundt oss bygge atomkraftverk i økende tempo. Det betyr at importert kraft via samkjøringsnettet egentlig er atomkraft. Og da kan vi vel like gjerne produsere den selv og ha kontroll med vedlikehold/drift på et stgedf hvor vi kan gjøre noe med den?

    Tenk om vi bygget 3 store atomkraftverk som garanterte norsk industri og landets borgere forøvrig en stabil kraftleveranse til en fast pris året rundt?

    Parallelt burde vi forske på thorium-teknologi. I Nome i Telemark ligger verdens 7. største thorium-forekomst, – nok til å holde AS Norge med kraft i 5000 år eller mer!

  2. Jeg er reist Thorium debatt på Stortinget en rekke ganger siden november 2006. Så langt har det gitt få resultater, men bevisstheten er nok økt betydelig. Jeg er derfor helt enig i ditt siste punkt, men litt avventende til om vi trenger bygge kjernekraftverk i Norge med det første.

    Dersom Norge tar i bruk de naturgitte ressurser vi har innen vann, vind og gass (+ litt bio), så trenger vi egentlig ikke å bygge atomkraftverk for vår hjemlige kraftforsyning på kort eller mellomlang sikt. Det er derfor ikke utfra nasjonal energiforsyning på kort sikt at jeg har reist debatt rundt Thorium. Mitt anliggende er hvordan Norge, som en energinasjon, kan bidra til bedre energiforsyning i verden. Hvorfor skal vi bry oss når vi har nok energi selv?
    Fordi jeg mener:
    1) energi er et hovedelement i en mer velstående verden, og derved mer stabil og harmonisk verden,
    2) nesten alle land rundt oss bruker kjernekraft og en energiformen påvirker oss, og
    3) Norge kan tjene gode penger på å utvikle bedre teknologiløsninger og selge energiprodukter.

    Norges viktige bidrag inn her er mange.
    1) vi har relativt store Thorium ressurser, selv om den med dagens teknologi er litt kostbar og utvinne. Thorium anses av mange for å være mindre farlig (både kort og lang sikt) og finnes i rikelige mengder,
    2) vi har noen svært kompetente miljøer innen kjernefysikk/kjernekraft – eksempel Halden reaktoren, som går på styringssystemer og sikkerhet. Det sies også at kompetansen fra offshoreindustrien kan være svært relevant,
    3) vi er flinke med betong (ref nordsjøen), som er sentralt byggeelement i kjernekraftverk.
    Vi har også rikelig med kapital, anses av dagens kjernekraftaktører å være en liten og nøytral aktør, samt liker selv å tro at vi skal løse verdens problemer innen CO2.

    Er kjernekraft en del av ”CO2-løsningen”? Mange hevder man heller skal satse på fornybar og ENØK. Ja, men det løser ikke alt. IEA sier kjernekraft må være en av hovedsatsingsområdene dersom verdens energiforsyning skal henge sammen samtidig som Co2-utslippene reduseres. Det er faktisk kjernekraft som får den største prosentvise økningen når man velger å legge over kursen fra ”fossil samfunn” til ”ikke fossil samfunn”. Da har vi en egeninteresse i å bidra til at den kjernekraften som bygges er trygges mulig. Det kan vi gjøre dersom vi stimulerer utviklingen av kompetansemiljøer rundt kjernekraft. Kjernekraft har fordel med at det er svært konsentrert energi (men det er også en vesentlig ulempe dersom den ikke håndteres riktig). Den er dermed relativt arealsparende. Den er rimelig forutsigbar (i motsetning til eks vind). Og, prisen er relativt stabil. Hovedkostnaden for kjernekraft er kapitalkostnader ved bygging. Drivstoffet er relativt rimelig.

Comments are closed.