La norske kraftressurser komme nordmenn til gode

En dag lover Stoltenberg å holde igjen på krafteksporten. Den skal komme norske forbrukere til gode. Dagen etterpå møter han utenlandske statsledere, og da skal det plutselig bygges flere kraftkabler. Det er kanskje på tide at regjeringen bestemmer seg for hva de vil.

På NHOs årskonferanse i januar fikk statsministeren på NHO fordi de snakket om Norge som “grønt batteri”. Stoltenberg ”glemte” tilfeldigvis at det var hans egen regjering som satte fart i ønsket om å være “Europas grønne batteri”.

Under daværende energiminister Åslaug Haga lanserte de rødgrønne i 2008 ideen om at havmøller og vannkraften skulle gjøre Norge til Europas batteri. Hennes etterfølger Terje Riis-Johansen forsterket dette da han sa Norge i  i 2030 skal forsyne Europa med strøm fra store havvindmølleparker utenfor Norskekysten.

En slik politikk ville blitt svindyr for norske skattebetalere. Strøm fra havvindmøller krever store subsidier, og denne strømmen ville de rødgrønne sende rett ut av landet. Stoltenbergs utfall mot NHO blir derfor litt pinlig sett i lys av hans egen regjerings utsagn. Men noe annet kan man vel ikke forvente fra en regjering som på åtte år ikke klarer å legge frem en energimelding for Stortinget

FrP er opptatt av at energiressursene skal komme befolkningen til gode gjennom lave, stabile kraftpriser. Det vil styrke norsk industriutvikling og bidra til velferd i de tusen hjem. Vi må sikre en balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye kraftlinjer til utlandet, slik at enkelte drøm om å være ”batteri for Europa” ikke gir norske strømkunder en stor ekstraregning.

La meg være klar – med vår væravhengige kraftproduksjon er vi avhengig av å samhandle med utlandet. FrP er altså ikke kritisk til å handle strøm med utlandet, men det skal skje på en måte som ikke gir norske strømkunder høyere strømregning. Men jeg tror ikke regjeringen har tatt innover seg hvilke negative miljømessige konsekvenser vi kan få dersom norske vannmagasin skal justeres mange meter hver dag for å dekke Tysklands kraftbehov.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

5 Comments

  1. Hei Ketil,

    Godt skrevet!

    Likevel er jeg uenig paa noen omraader. For det foerste er vi naa blitt saa integrert til resten av EU, at frihandel av strom er uungaaelig. Vi oppretter NordPol, kraftborsen, nettopp av den grunn at markedet er i best stand til aa fastsette riktig pris, og det gjelder futures, spot og alt annet. Grunnen til at jeg mener du tar feil er likevel folgende:

    1. Aa subsidiere Nordmenns stromforbruk er ulonnsomt. Tenk paa det slik. Hvis den Norske stat selger strom til utlandet gjennom sitt eierskap i Statnett vil den tjene mye mer penger ved kraftoverskudd, og til gjengjeld ta inn mye mer til felleskapet sammenlignet med en subsidiering av Norske hjem. “Aggregated demand” er det jeg snakker om.

    2. Det politikerne virkelig burde se paa, er nettleien, og at mange kommuner i dag sitter med monopol paa utleie av nett. Jeg er opprinnelig fra Hamar, hvor Eidsiva setter skyhoye priser paa nettleie. Framfor aa bli et nullkost prosjekt har det blitt en melkeku for kommunen. Dette er et samfunnsproblem, og burde debatteres ettersom det er usosialt og en indirekte skatt paa noe som er helt essensielt for folk flest. Kommunen er likesaa vanstyrt men det er en annen sak.

    3. Industrien har allerede tilgang paa kraftig subsidiert energi.

    4. Husk at det var de borgerlige som deregulerte kraftindustrien under Bondevik regjeringen. Du vil ikke faa gjennomslag paa dette ved Hoyre i regjering, garantert.

    Aa subsidiere strom og bensin har jeg prinsippielt alltid vaert i mot, og mener det er noe som skader okonomien vaar. Vi selger i tider med overskudd, og kjoper ved underskudd. Dette sikrer oss billigst mulig strom hjemme og mest mulig fortjeneste til statskassa ved salg.

    Du gjor forresten en knallbra jobb som politiker. Staa paa videre.

    • Dette er jo HELT AP logikk, beklager.
      Men Norge selger IKKE strøm med overskudd til utlandet.
      Faktisk så er det slik at våre vannmagasiner tømmes og kraften selges for langt under spotpris til utlandet, NETTOPP fordi Norge har som mål å være “miljøforkjemperene” i Europa.
      Problemet er at vi, når våre magasiner er tomme når nordmenn trenger kraften (altså vinteren), er nødt for å kjøpe tilbake DYRERE kraft, fra bl.a. kullkraftverk.
      Dette kan UMULIG kalles å subsidiere norsk kraftforbruk, tvert imot.
      Og ja, nettleien er jo bare morsom. Spesielt når man hører regjeringspartiene kjefte på barnehageeiere som tar ut for stort utbytte, etter dems mening.
      Skal ikke de Rødgrønne inn og styre overskuddet til kraftselskapene?
      Nei, vet du hva; uff!

      • @Jensehater,

        Du ser dette fra helt feil vinkel. Dette er ikke AP-logikk, men prinsipper og erfaringer tatt direkte fra markedsokonomien. Du har rett i at vi ofte opplever underskudd ved vintrene ettersom vi har solgt mye ut. Men du tenker ikke logisk over hvordan frihandel med strom fungerer i prinsippet. Norge selger til spotpris og ikke under, og jeg vil vaere veldig veldig overrasket om du kan finne en kilde som sier at Norge med overlegg gir bort milliarder hvert aar gjennom underprisede kraftleveringer til andre rike nasjoner i EU.

        Tenk paa det slik:

        1. Vi selger da vi har overskudd. Dette gir store inntekter til felleskapet. Enda du betaler 2000 kroner mer per vinter, er det ikke slik at disse pengene forsvinner i lose luften. De pengene staten tar inn ved overskudd av kraft gjennom f.eks sommmeren kommer hele samfunnet til gode.

        2. Vi handler strom med utlandet nettopp paa grunn av dette. Naar sverige har overskudd selger de til oss, og vice versa da vi har overskudd gaar kraften motsatt vei. Uansett saa forblir Norge en netto eksportoer. Mao, vi selger mer enn vi kjoper. Denne markedslosningen jevner ut ettersporselen og sorger for at vi hele tiden kan folge markedsprisene som er fastsatt gjennom kraftborsen.

        3. Vi snakker ikke om barnehager her, saa la oss holde oss til tema. De rodgronne har en skepsis mot det private som som jeg ikke forstaar hvor kommer fra, men de vil aldri gaa inn og detaljstyre kraftselskapene slik de bygget opp naa. De fleste kraftselskaper er kommunale holdingselskaper, og ofte styres de av rodgronne representanter gjennom kommunestyret. Regjeringen vil ikke gaa mot sine egne. Hjemfalls retten er noe annet, og her vil staten helt klart inndrive kraftlisenser paa sikt.

        • @Lars: Det Ketil snakker om her (korriger meg om jeg tar feil Ketil) er det faktumet at Norge selger kraft ut, der du mener vi har overskudd, når magasinene burde spares til vinteren for å unngå å måtte kjøpe kraft.
          DETTE ville vært til fordel for den almenne nordmann.
          Når vinteren kommer, er majoriteten av Europa avhengig av oppvarming og dermed skyter prisene, kontra sommerhalvåret.
          Dermed er det UMULIG å tjene på å selge norsk kraft i sommerhalvåret, når dette resulterer i for lav vannstand i magasinene.
          Regnestykket ditt går ikke opp.

          Så; hvem skal vi ta hensyn til? Europa, for å fremstå som miljøvennlige, eller den almenne norske skattebetaleren?

          Jeg er enig med deg i ditt argument mht linjeleien, hvilket bare brukes for å øse mer penger inn i kassen, uten å gi fordel tilbake til kundene.
          Selv betaler jeg tusenvis i året i linjeleie, uten at linjene blir oppgradert og stabile.
          Hver vinter forsvinner strømmen i øst og vest, men slik er det når de leverer en vare vi alle trenger og er avhengige av for å overleve.

Comments are closed.