En bedre handlingsregel – og fordommer som dyrkes

FrP har foreslått å modernisere handlingsregelen for bruk av oljepenger. 12-13 års erfaring burde tilsi at man ønsket en debatt om hva som virker og hva som bør forbedres. I stedet har vi møtt innbitt motstand fra de rødgrønne. Stoltenberg har så mye prestisje i regelen at enhver kritisk bemerkning tas personlig. Litt overrasket er jeg over at Minervas Nils August Andersen går til et litt propagandaaktig angrep på FrP. Første tanken som slår meg – hvor har han det fra? Det argumenteres mot standpunkt FrP ikke har, det kommer påstander som jeg trodde for lengst er besvart og oppklart, mens andre påstander er som dratt ut av luften. Fra Twitter forstår jeg at han ikke har lest ”primærkilder” om hva FrP foreslår, bare journalisters gjengivelse. Han har følgelig ikke fått med seg vår respons gjennom leserbrev og kronikker når vi påpeker unøyaktigheter og svakheter i journalisters arbeid. Dette er ikke kritikk mot journalister, bare en konstatering at tema er kompleks og med mange ”etablerte sannheter” som journalister vanskelig løsriver seg fra. Jeg må innrømme det er en skuffelse at en Minerva skribent tar opp debatten så overfladisk og lettvint.

Nå vel, la meg forsøke og oppklare en del punkter FrP foreslår endringer i handlingsregelen, endringer som vil styrke dens intensjoner. NAA tar feil i at dette er kreativ ”bokføring”, forslaget er tvert imot basert på de prinsipper som allerede er etablert i handlingsregelen, men som i liten grad følges. Prinsippene er 1) Oljepenger skal fases ansvarlig inn i norsk økonomi, for å unngå uønsket press. I tillegg skal man 2) ha et generasjonsperspektiv, slik at oljeformuen kommer flere generasjoner til gode. Dette er ivaretatt med FrPs forslag.

Da handlingsregelen ble vedtatt var hensikten at oljepengene i statsbudsjettet skulle brukes til vekstfremmende rammebetingelser/Skattelettelser for næringslivet, investeringer i forskning og investeringer i infrastruktur. Regjeringen sier i dag at det ikke er noen føringer for hvordan oljepengene brukes. NAA tar altså feil når han hevder mye av oljepengene brukes til investeringer. Det motsatte er faktum. I følge tall han selv bruker er investeringene på 4 % av budsjettets totale utgifter.

Jeg minner om at dagens handlingsregel styrer pengestrømmen inn i statsbudsjettet. Samtidig tilføres statlige/halvstatlige bedrifter egenkapital utenfor handlingsregelen (for eksempel: Petoro, Statkraft, Statnett, Avinor, Entra, Statoil, Hydro, DNB, Aker, Husbanken, Såkornfond, Investinor etc etc). Altså, handlingsregelen styrer på langt nær all pengebruk i dag. Vi opplever at statlige selskaper tilføres egenkapital ett år (oljepenger) som neste år tas ut i utbytte (da som kraftpenger).

Et hovedpoeng i FrPs forslag er at vi mener samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i realkapital skal anses som ”investering” og ikke bare som utgift. Det er ikke kreativt. Det er tvert imot i tråd med de krav kommunene har, og som et samlet norsk næringsliv har. Er det umulig å gjennomføre? Fortell det til SSB, som i sitt tidsskrift ”Økonomiske analyser” bryter ned investeringstall for ulike sektorer i Norge. Helt umulig kan det da ikke være? Dernest vil vi at slike investeringer bør flyttes ut av statsbudsjettet over til statlige foretak/selskap, inspirert av Avinor modellen. Med færre oppgaver innenfor statsbudsjettet vil vi selvfølgelig redusere strømmen av oljepenger som går inn i statsbudsjettet. Nøyaktig hvor mye er vanskelig å si. Vi har løst anslått at om man tar ut dagens investeringsposter i statsbudsjettet så ville budsjettet opprettholdt sitt overskudd om handlingsregelen for oljepenger til statsbudsjettet ble satt til ca 2 %. Hva den egentlig bør være må beregnes nærmere, blant annet må man diskutere om alle samfunnsøkonomisk lønnsomme realkapitalinvesteringer bør ut uavhengig av størrelse. I alle fall, 2 % tallet er ment å illustrere at vi strammer inn oljepengestrømmen når oppgaver flyttes ut. Hensikten er altså ÌKKE å investeringsoppgaver slik at oljepenger kan brukes på økt forbruk i stedet. Det ville jo være stikk i strid med hensikten. Dermed faller et av hovedpremissene i NAAs kritikk mot FrP.

NAA fremstiller det som om politikere fritt frem kan lempe oppgaver ut av statsbudsjettet for å bruke frigjorte midler på å øke statlig forbruk. Det er altså feil. Hensikten er altså å øke finansieringen av realkapital – det er derfor det skilles ut og vekk fra statlig forbruk. I dag blir investeringer nedprioritert i møte med forbruk, fordi begge deler prioriteres i samme budsjett. Med FrPs politikk ville det i liten grad være mulig.

Vi illustrerer vår løsning med investeringsselskap ved å foreslå et veiselskap og et jernbaneselskap. Disse tilføres egenkapital fra oljefondet, fordi deres investeringer forutsettes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Veiprosjekter som ikke møter kriteriet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet må beholdes innenfor statsbudsjettet og prioriteres mot alle andre gode formål. Vei- og jernbaneselskapene får så politiske bestillinger på overordnet nivå, og har så fullmakter og kapital til å planlegge og gjennomføre prosjekter. Ved rask fremdrift kan selskapet tilføres ekstra kapital uten at det begrenses av handlingsregelen som i dag. Vår løsning er en systemmessig forbedring, også om man ser bort fra justeringene i pengestrømmene. Med egenkapital i selskapet har det handlefrihet til å se utover et budsjettår, og kan planlegge langsiktig. Det vil gi bedre fremdrift og mer rasjonell gjennomføring. Dette vil også øke muligheten for å involvere utenlandsk arbeidskraft når det er nødvendig. Dermed øker man kapasiteten både på etterspørsel og tilbudssiden.

NAA har av en eller annen grunn kommet frem til at det skal opprettes en ekspertgruppe, som angivelig skal gi oljepenger til alle investeringer og dermed bli gjenstand for manipulasjon og press fra politikerne. Det er feil. I mine presentasjoner har denne ”ekspertgruppen” vært de statlige selskapene. Avinor, Statnett, Statkraft m.fl. har i dag fullmakter til å gjennomføre sine prosjekter når det er fornuftig ut fra markedsforhold, ingeniørkunnskap etc. Slike evner antar vi at også vei og jernbaneselskaper kan ha. NAA antar dette ikke vil fungere, at politikere vil tvinge de til å gjennomføre prosjekter ved å vedta at de er lønnsomme. Nok en gang ser NAA bort fra viktige premisser i vårt forslag – realkapital som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom skal fortsatt ligge i statsbudsjettet, innenfor handlingsregelen. NAA harselerer med at alt egentlig er en investering. Kanskje det, men alt er ikke investering i realkapital. Man kan ikke kjøpe og eie en lærer – jeg antar selv de mest konservative i Minerva kretser er ferdig med den epoken. Utdanning er for all del en investering i kunnskap og en forhåpentligvis bedre fremtid. Men det kommer ikke inn i kategorien realkapital. Drift av utdanning skal altså prioriteres innenfor statsbudsjettet. Bygningsmassen derimot, kan kategoriseres som realkapital. Ved flere sykehus ville det vært fornuftig å øke investeringene i realkapital, fordi det ville bidratt til mer effektiv drift og, alt annet likt, lavere driftskostnader. Mye tyder på at vi underinvesterer i god bygningsmasse og verktøy, og dermed løses utfordringer med flere folk i stedet for bedre verktøy. Det fremmer ikke effektivitet.

NAA mener FrPs forslag truer ”oljefondet og vår fremtidige velferd”. Virkelig? Dersom vi investerer litt av oljeformuen i norsk lønnsom realkapital så vil vår fremtidige velferd bli mindre? Argumentet er jo en logisk brist – når jeg har som forutsetning at investeringen skal være lønnsom, så innebærer det at man blir rikere, ikke fattigere, av å gjennomføre den. Hvordan kan det true velferden? Fortell det til norsk næringsliv: ikke invester i fabrikken din, kjøp heller aksjer hos konkurrentene dine. Lykke til. Investeringer i realkapital, som øker vår økonomiske vekst, har et godt generasjonsperspektiv. Med FrPs løsning vil man øke vekstevnen i nasjonaløkonomien mens i de øvrige partiers løsning er det kontantstrømmen fra utlandet som er viktig. Litt enkelt sagt – NAA foretrekker å leve som aksjonær i utenlandske selskap og få utbytte, jeg tar til orde for at vi skal være bedriftseiere som lever av bedriftens verdiskaping.

NAA mener dette handler om at FrP ikke evner å prioritere. I dette bekrefter han hvor sterkt fordommene styrer hans ”analyse”. I våre alternative statsbudsjett for 2013 foreslår FrP kutt i offentlige utgifter med ca 18 mrd kr. Dette har NAA ikke fått med seg, siden han tvert imot hevder FrP øker utgiftene. Og, FrPs 2013-budsjett er INNENFOR handlingsregelens 4 % strek med god margin. Vi foreslår altså ikke endringene fordi vi må lure dagens budsjett. Vi foreslår de fordi det er fornuftig – et tydeligere skille mellom forbruk og investering, og en handlingsregel som tvinger oss til å prioritere investeringer, vil trolig øke fremtidig vekst. Vår fremtidige velstand sikres ikke av oljefondets avkastning alene, men avkastningen og den årlige verdiskapningen i nasjonaløkonomien vår. Dersom vi får 1 % avkastning på penger investert i utlandet og tilsvarende 5 % avkastning på penger investert i norsk økonomi – hvorfor skal vi da likevel investere i utlandet?

FrP foreslo i alternativt budsjett 2013 å kutte offentlige forbruk med 18 mrd kr. Vi foreslo skatte- og avgiftslettelser på ca 23 mrd kr. Mellomlegget på 5 mrd kr dekket vi fra oljefondet. Skattelettelser er i tråd med handlingsregelens intensjon. I tillegg foreslo vi å opprette to statlige investeringsselskap for vei og jernbane. Disse foreslo vi å tilføre 15 mrd kr, hvorav vi antar at 5 mrd brukes i 2013. I sum vil FrPs alternative statsbudsjett tilføre økonomien 10 mrd kr mer. Er det uansvarlig mye? SSB beregnet at konsekvensene ville bli økt BNP og sysselsetting, lavere inflasjon og rente, ca uendret kronekurs. SSB meldte for øvrig nylig at norsk økonomi kan ta 45 mrd i økte infrastrukturinvesteringer før man får merkbare utslag på modellene deres. Ergo – presseffekten i norsk økonomi er marginal, men de makroøkonomiske utslagene er positive. Fordi, det handler om hvordan penger brukes, ikke bare om hvor mye.

Det blir humoristisk når NAA er bekymret for at fornuftige mennesker, i følge Morgenbladet, uttrykte sympati og enighet med FrPs tanke. De lar seg lure av “økonomisk alkymie” i følge NAA. 🙂 La meg påpeke at disse menneskene hadde hørt mitt foredrag om økonomisk politikk, og fikk stille mange kritiske spørsmål og komme med innvendinger. Når de uttrykker enighet er det etter å ha fått presentert helheten. NAA har ikke diskutert tema med noen i FrP. Men han konkluderer med at det er snakk om ”økonomisk alkymi”. Hans påstand er, som jeg har vist, feil. Det er også feil når NAA påstår at en stor del av statsbudsjettet går til investeringer. Ja, med mindre man synes 4 % er fryktelig mye. For 44,5 mrd kr i et budsjett på nesten 1050 er ikke veldig mye… NAA minner derfor mer om en dårlig taper enn en skarp analytiker.

Noen vil hevde at FrPs intensjoner kan innfris ved å prioritere bedre i statsbudsjettet. Ved å kutte offentlige utgifter kan man frigjøre nødvendige midler til å øke investeringene. Ja, i teorien er det riktig og jeg skulle ønske det var så enkelt. Husk – FrP ble opprettet fordi vi ønsker mindre byråkrati, færre offentlige inngrep, lavere skatter og avgifter. Vi har ingen interesse i å blåse opp offentlig sektor. Men de fleste mer yrkeserfaring vet at omstilling tar tid. Ofte må man investere inn i en omstillingsprosess for å høste av gevinstene noen år frem i tid. Skal man vente med investeringer i realkapital til man får cashet inn gevinsten av effektiviseringstiltak så vil viktige investeringer ligge lenge på vent. Det mener vi er ufornuftig. Ved FrPs løsning kan man fremskynde nødvendige investeringer, og samtidig tvinges til å igangsette effektiviseringstiltak på Statens ”forbruksside”. Jeg minner om at Høyres satsing på jernbaneinfrastruktur beløp seg til en heis på en jernbanestasjon, til tross for at de tappet 1,3 mrd kr fra statlige selskapers egenkapital for å balansere budsjettet mer ”ansvarlig” enn AP.

Til slutt – enkelte vil hevde at investeringer i vei og jernbane ikke er sammenlignbart med investeringer i flyplasser og strømnett, fordi sistnevnte selskaper har inntekter og kan betale utbytte, mens et veiselskap ikke har inntekter. For det første – når fellesskapet midler investeres i felles, lønnsom infrastruktur som kommer alle til gode, så er jeg mindre opptatt av at staten skal ha en bedriftsøkonomisk kontantstrøm direkte fra prosjektet. Men om man skulle insistere på det, så handler dette om kontantstrømmer. Forskjellen på flyplass og vei er ikke at det ene er lønnsomt mens det andre er bortkastet. Forskjellen er at flyplasser styres gjennom statlig selskap som har kontroll på kontantstrømmen, mens kontantstrømmen fra vei går rett inn i statskassen. Avinor har inntekter fordi staten har øremerket en del flyrelaterte avgifter som inntekter til Avinor. Tilsvarende kunne vi gjort med noen av dagens bilrelaterte avgifter, hvor størrelsen på selskapets inntekter for eksempel reflekterte trafikkmengden og trafikkflyt. Får veiselskapet for store inntekter så kan de sågar betale utbytte til statskassen, akkurat som Avinor. Dette ville naturlig nok redusert avgiftsinntekter til statskassen på sikt (når veien er ferdig bygget og har trafikk), og derfor er det viktig at offentlig sektor gjennomgår en reform der vi sikrer mer effektiv drift. Akkurat denne mekanismen viser jo at FrPs løsning ikke er en metode for å lure frem økt forbruk i staten, snarere tvert imot. Det hadde nok ikke NAA forventet. Og han kommer nok til å ignorere det fullstendig, fordi FrP er ikke hans “cup of tea”.